Mer enn å forhandle om normer for foreldreskap

Gjennom intervjuer og fokusgruppediskusjoner med til sammen 20 søreuropeiske migrantforeldre, undersøker Herrero-Arias hvordan disse foreldrene forhandler om identitet, tilhørighet, og normer og idealer for barneoppdragelse gjennom sitt foreldreskap.

Avhandlingen synliggjør hvordan migrantforeldre må håndtere ulike oppfatninger av hva som anses som godt foreldreskap og hvordan en god barndom ser ut på ulike arenaer i samfunnet. Den kryss-kulturelle konteksten de befinner seg i, gir disse foreldrene en mulighet til å re-definere eget foreldreskap, samt tilegne seg nye foreldrepraksiser som de anser som positive for barnas oppvekst. Den spesielle konteksten disse foreldrene befinner seg i, bringer og med seg spenninger, siden migrantforeldre må forhandle om normative ideer knyttet til hvordan foreldre skal håndtere risiko knyttet til barns velferd og utvikling, for eksempel i møte med profesjonelle fagpersoner som helsesøster og barnehagelærere.

Når informantene reflekterte rundt beslutningen om å migrere til Norge, la de vekt på en ambisjon om å kunne være mer involvert i barnas oppvekst. Dette mente de var lettere å realisere i ett land med familievennlige arbeidsvilkår og offentlige velferdsordninger, et sted der familieliv, likestilling og barns rettigheter er verdsatt. I avhandlingen argumenteres det for at ambisjonen om å være involverte foreldre spiller en viktig rolle når foreldre med migrasjonsbakgrunn bygger identitet og søker tilhørighet i en kontekst der møtet mellom foreldre med migrasjonsbakgrunn og den norske velferdsstaten er stigmatisert.

I avhandlingen drøftes flere dilemmaer som oppstår som følge av gjeldende forestillinger om hva som er godt foreldreskap. Familievennlig politikk trenger for eksempel ikke være løsningen med hensyn til å kunne balansere familieliv og arbeid på en god måte. Særlig når foreldrerollen stadig blir tillagt mer ansvar og nye oppgaver, som gjør at foreldre opplever aldri å ha nok tid til å være gode foreldre.

Personalia

Raquel Herrero Arias (f.1987) er utdannet sosionom og sosialantropolog. Hun har en Erasmus Mundus master i sosialt arbeid med familier og barn. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved HEMIL-senteret, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hovedveileder var Ragnhild Hollekim, HEMIL-senteret. Biveiledere var Haldis Haukanes, HEMIL-senteret, og Åse Vagli, ved Universitetet i Stavanger.