Trening av pasienter med hjertesvikt

Hjertesvikt fører til redusert kondisjon og økt tungpust ved belastning. Dette fører til betydelig reduksjon i disse pasientenes livsutfoldelse. Kondisjonstrening i tillegg til moderne optimal medikamentell behandling har vist gunstig innvirkning på kondisjon og evnen til å utføre daglige aktiviteter. Trening har i dag derfor høyeste anbefaling i retningslinjer både i Europa og USA. Man vet fra tidligere studier at hjertesviktpasienter har økt adrenerg stimulering av hjertet og forandringer i skjelettmuskulatur med mindre fibertykkelse og betennelsesreaksjon i muskelvevet assosiert med dette. Målet med arbeidet har vært å utforske hvordan effekten av kondisjonstrening påvirker hjertets adrenerge overstimulering og om det har positiv effekt på skjelettmuskulatur. I tillegg ønsket vi å se på forskjellige måter å måle treningseffekten på. For å måle adrenerg stimulering ble det brukt en radioaktiv isotop koblet til et molekyl som inngår i stoffomsetningen i nerveterminalene til hjertet. Det ble tatt vevsprøver fra lårmuskulaturen til pasientene og man målte graden av genaktivering av sentrale betennelsesmarkører og enzymer involvert i metabolismen. Treningseffekten ble målt ved å bruke oksygenopptakstest, 6 minutters gangtest og måling av melkesyre i en utholdenhetstest. Alle pasientene hadde signifikant stigning i oksygenopptak, økt aksjonsradius målt ved 6 minutters gangtest og redusert nivå av melkesyre etter treningsperioden som tegn på god effekt på kondisjonen. Der var likevel ingen endring i adrenerg stimulering av hjertet etter treningsperioden og heller ikke endring av muskelfibre eller betennelsesforandring. Årsaken til at studien ikke fant endring i disse parametrene kan forklares med stadig bedre medikamentell behandling noe som vanskeligjør å vise en ytterligere målbar bedring etter kondisjonstrening. Samtidig er det ikke tvil om at trening via andre mekanismer bedrer kondisjonen og gjør pasientene mindre symptomatiske.

Personalia

Torstein Valborgland (f. 1968) er fra Mindrebø i Bjelland i Agder. Han er cand. med fra Universitetet i Oslo i 1999. Spesialist i indremedisin i 2010 og hjertesykdommer i 2012 ved hjerteavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus. Studien er utført ved Kardiologisk avdeling, Stavanger Universitetssykehus, og doktorgraden utgår fra Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder har vært professor Alf Inge Larsen. Biveiledere: ph.d Peter Scott Munk og ph.d Kjetil Isaksen.