Studier av mekanismene bak arvelig ataksi.

Arvelige ataksier er en gruppe sjeldne nevrodegenerative sykdommer som kjennetegnes av problemer med balanse og koordinasjon av kroppens bevegelser årsaket av sjeldne DNA-mutasjoner. Den vanligste undergruppen er cerebellære ataksier der lillehjernen (cerebellum) brytes ned over tid. Nylig ble det funnet at mutasjoner i genet STUB1 kan forårsake to typer av denne sykdommen. Den første oppstår gjerne i tidlig i livet og mutasjonene nedarves fra både mor og far (recessiv). Den andre oppstår gjerne i voksen eller eldre livsfase, og forårsakes av kun en mutasjon som nedarves fra enten mor eller far (dominant). I avhandlingen søker Yasaman Pakdaman finne svar på hvorfor og hvordan dette skjer. Genet STUB1 er spesielt interessant for det gir opphav til et helt sentralt protein i cellenes protein-kontroll-system. Hva er dette? Jo kroppens celler har utviklet et system for å håndtere skadete proteiner, og se til at de blir brutt ned – omtrent som et moderne bosshåndteringssystem i enhver by. Defekter i denne prosessen kan være en felles årsak for mange nevrodegenerative sykdommer, når giftige protein-ansamlinger hoper seg opp og gjør at nervecellene dør. Akkurat hvordan dette skjer i pasienter med STUB1-mutasjoner er ikke kjent. I sin avhandling har Yasaman Pakdaman studert flere sykdomsgivende mutasjoner i STUB1 ved hjelp av kliniske studier, biokjemiske forsøk og mutante sebrafisk. Studiene viste at noen mutasjoner endrer proteinets struktur og dermed ødelegger dets egenskaper. De kliniske studiene avdekket at noen mutasjoner kan føre til sykdom både blant personer med dominant og recessiv arv. Dette betyr at man bør følge opp friske foreldre til barn med recessiv STUB1 sykdom for ev seinere debuterende symptomer.
For å gå dypere inn i mekanismen for STUB1 sykdom utviklet Yasaman Pakdaman en mutert form for STUB1 i sebrafisker i laboratoriet og følget fiskenes utvikling fra embryo til voksen fisk. Samlet har arbeidet gitt økt forståelsen for mekanismene bak sykdommen.

Personalia

Yasaman Pakdaman er utdannet Master i medisinsk cellebiologi fra Universitetet i Bergen i 2016. Hun har fullført sin PhD grad ved Klinisk Institutt (K2) og Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Bergen, og Avdeling for Medisinsk Genetikk, Haukeland Universitetssykehus, under veiledning av prof. Stefan Johansson (hovedveileder), prof. Per Morten Knappskog, prof. Ståle Ellingsen og forsker Ingvild Aukrust (medveiledere). Prosjektet har vært finansiert av Universitetet i Bergen og Helse Vest.