Merverdiavgift på sammensatte ytelser

Det skal beregnes merverdiavgift på 25 % ved omsetning av varer og tjenester i Norge. Noen ytelser har imidlertid en lavere merverdiavgiftssats, eller er fritatt eller unntatt for merverdiavgift. Hvordan skal man beregne merverdiavgiften dersom ytelser med ulik merverdiavgiftssats blir omsatt samlet?

Tenk deg at du overnatter på hotell og spiser frokost der neste morgen. På regningen er overnattingen og frokosten ført opp hver for seg. Hvorfor er det slik? Jo, fordi det skal beregnes 12 % mva på hotellovernattingen, mens frokostserveringen er belagt med 25 % mva. Kjøper du derimot komforttillegg på en togreise, blir hele prisen belagt med 12 % mva, som er satsen for togreise, selv om tjenestene som ligger i komfortillegget er belagt med 25 % merverdiavgift. Hvorfor løses ikke dette på samme måte som ved hotellovernattingen?

Når ytelser med ulik merverdiavgiftssats omsettes samlet, blir det et spørsmål om ytelsene skal avgiftsbelegges hver seg, eller om de regnes som én sammensatt ytelse som det skal beregnes merverdiavgift av. Høyesterett har brukt tre ulike tilnærmingsmåter for å løse dette spørsmålet. Det nærmere innholdet i disse tilnærmingsmåtene, og forholdet mellom dem, har imidlertid vært uklart. I avhandlingen redegjør Lindblad for innholdet i de ulike tilnærmingsmåtene, og påviser at det er uklart hvilken tilnærmingsmåte som skal anvendes i hvilke tilfeller. Samtidig påviser hun at valg av tilnærmingsmåte kan få betydning for beregningen av merverdiavgift. Hun konkluderer med at rettstilstanden på dette området er lite forutsigbar for næringslivet og at den medfører en risiko for forskjellsbehandling. Avslutningsvis gir Lindblad derfor en anbefaling om hvordan man bør behandle ytelser som omsettes samlet i norsk rett, med utgangspunkt i EU-rettens hovedytelseslære.

Personalia

Guri Lindblad (f. 1981) er utdannet jurist, med mastergrad i rettsvitenskap fra Universitet i Bergen fra 2006. Hun er ansatt som seniorskattejurist i Skatteetaten. Doktorgradsarbeidet ble utført ved Det juridiske fakultet, UiB, gjennom offentlig sektor ph.d.-ordningen, og finansiert av Norges forskningsråd og Skatteetaten. Hovedveileder for avhandlingen har vært professor Benn Folkvord fra UiS, og biveileder har vært førsteamanuensis Anders Mikelsen fra BI.