Hvordan rettferdiggjøres adopsjon?

Hvordan rettferdiggjør juridiske og profesjonelle beslutningstakere hva som er til «barnets beste» i beslutninger om adopsjon av fosterbarn? Med fokus på kvalitet og legitimitet i begrunnelser av statlige intervensjoner, undersøker Helland hvordan norske og engelske beslutningstakere utøver skjønn når de forholder seg til det førende, men komplekse prinsippet om barnets beste. Skjønnsmessige vurderinger er nødvendig for å komme frem til hva som er til det beste for det enkelte barn, men utfordrer samtidig demokratisk kontroll over beslutningsprosessen, og åpner for variasjon i beslutningsfatting.

Studien viser at barnets beste i stor grad blir rettferdiggjort gjennom barnesentrert argumentasjon. Det er likevel slik at foreldreorienterte begrunnelser er avgjørende for vurderingene om hvorvidt en adopsjon anses å være til barnets beste. Samtidig viser avhandlingen at beslutningstakerne baserer seg på et relativt uniformt og hierarkisk strukturert normativt grunnlag, og begrunnelsene er rettet mot å rettferdiggjøre unntak for det biologiske prinsipp. Det er også tydelig at Høyesteretts praksis i stor grad er førende for hvilke argumenter som anvendes og vektes. Det omfattende skjønnsrommet beslutningstakerne er gitt sammenfaller imidlertid også med variasjon og inkonsistens, samt mangler og ubalanse i argumentasjonen. På den andre siden viser analysene tegn til uformelle beslutningsstandarder og regeldannende praksis. Dette har positive sider og gir noe forutsigbarhet, men utfordrer legitimiteten til vurderingene, blant annet fordi slike uformelle praksiser og standarder ikke er demokratisk konstituert.

Studien gir ikke grunnlag for å si at utfallet av beslutningene skulle eller burde vært annerledes, men konkluderer med at det er behov for mer eksplisitt og deliberativ argumentasjon for å styrke beslutningsprosessens kvalitet og legitimitet.

Personalia

Hege Stein Helland har en mastergrad i sosiologi fra Universitetet i Bergen (UiB). Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og Centre for Research on Discretion and Paternalism (DIPA) ved UiB. Hovedveileder er Marit Skivenes (UiB), og biveileder Jill D. Berrick fra University of California, Berkeley. Helland er i dag ansatt som forsker ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og DIPA.