Gamle strukturer og oppsprekking av kontinenter

Oppsprekking av jordskorpe skjer først ved strekking, såkalt ‘rifting’, som ikke alltid fører til fullstendig oppsprekking og dannelse av nye hav, men som kan danne kontinentale riftbassenger. Et eksempel på et slikt riftbasseng er Nordsjøriften mellom Norge og Storbritannia. Når kontinenter strekkes kan dette resultere i sprekker som igjen utvikler seg til viktige geologiske strukturer som vi kaller rift-forkastninger. Ved å forstå hvordan disse rift-forkastningene har utviklet seg med tanke på form, lengde, orientering, fordeling, interaksjoner og tallrikhet er veldig viktig og relevant når man skal vurdere risiko for naturkatastrofer (f.eks. jordskjelv), lete etter hydrokarboner, geotermisk energi og grunnvann samt når man skal vurdere områder for trygg lagring av CO2 i undergrunnen. I avhandlingen fokuserer Osagiede på å undersøke hvordan eldre strukturer i grunnfjellet på kontinental skorpe påvirker utviklingen og karakteristikken på yngre rift-forkastninger som dannes under strekking i jordskorpen. Han har gjort dette ved å analysere et omfattende datasett bestående av 3D seismiske data som dekker 40,000 km2 samt borehulls-data i Nordsjøriften og har i tillegg brukt eksperimentelle modelleringsteknikker. Avhandlingen viser at noen yngre rift-forkastninger utnytter svakheter i berggrunnen dannet av eldre strukturer mens andre rift-forkastninger ikke gjør dette, dette belyser dermed at eldre strukturer i berggrunnen selektivt påvirker yngre strukturer. Videre har tolkningen av rift-forkastninger over et stort område av Nordsjøriften belyst enkeltområder der rift-forkastningene er ekstra tallrike og sammenkoblet, noe som kan belyse hvilke geologiske faktorer som kan føre til tallrikhet og konnektivitet. Resultatene i avhandlingen har gitt ny vitenskapelig kunnskap som ikke bare er aktuell for Nordsjøriften, men som også er anvendbar i analyser av andre kontinentale rift bassenger på jorden.

Personalia

Edoseghe Edwin Osagiede har en bachelorgrad i geologi fra University of Benin, Nigeria (2008) og en mastergrad i geovitenskap fra University College London, UK (2013). I 2017 flyttet han til Norge for å arbeide med sin doktorgrad ved Institutt for Geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Prosjektet hans har vært veiledet av professor Atle Rotevatn (UiB), professor Rob Gawthorpe (UiB), professor Christopher Jackson (Uni. of Manchester), Dr. Thomas Kristensen (Equinor) og Dr. Gijs Henstra (Aker BP