Omega-3- og omega-6-fettsyrer i fôret til laksen – hva så?

Dette doktorgradsarbeidet avdekket at fôrets innhold av omega-3- og omega-6-fettsyrer kan påvirke laksens robusthet i møte med utfordrende betingelser. Siden dagens laksefôr inneholder mer planteoljer og mindre fiskeolje enn før, er fettsyresammensetningen også en helt annen enn den tidligere har vært. Noen av de mest markante endringene er mindre av omega-3 fettsyrene EPA og DHA i tillegg til mer omega-6 fettsyrer. Derfor er det viktig å vite hvilke effekter dette kan ha på laksen. Det er godt kjent fra før at økt omega-3 i fôret er positivt for laksens vekst, noe som også ble observert i denne avhandlingen. Det som derimot var nytt, er at et økende innhold av omega-6 i fôret kan påvirke vekst negativt når laksen utsettes for ytre påvirkninger som stress eller sykdom. Ytterligere ble det vist at økende innhold av omega-6 i fôret vil gjøre at laksen lagrer mindre av den viktige marine omega-3-fettsyren EPA selv om denne holdes konstant i fôret. Slike endringer i fôret førte også til at laksen hadde endret stressrespons etter å ha blitt utsatt for akutt stress i form av lavere vannstand i karet. Dette er svært nyttig informasjon når laksefôr skal produseres, og det bør tas sikte på å holde omega-6-innholdet i laksefôr lavt for å sikre en robust laks. Videre ble det vist at når laksen ble gitt lave nivåer av omega-3-fettsyrene EPA og DHA så førte det til en forstyrret fettmetabolisme, som resulterte i problemer med fettforbrenning i lever. Dette kan være en del av svaret på hvorfor laksen akkumulerer fett i lever ved lite EPA og DHA i fôret, hvilket er et godt kjent fenomen hos laks. Fisk gitt lavt fôrinnhold av EPA og DHA hadde også flere tegn til økt inflammasjon i lever enn fisk fôret med høyere nivå av disse fettsyrene. Alt i alt viser data fra dette doktorgradsarbeidet at høyere nivå av EPA og DHA og lavere omega-6 er gunstig for å sikre en robust laks.

Personalia

Bjørg Kristine Hundal (født 1992 i Bergen) har bachelor i biokjemi fra Universitetet i Oslo og master i havbruksbiologi fra Universitet i Bergen. Arbeidet med doktorgraden er utført ved Havforskningsinstituttet og Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder var PhD Nini H. Sissener, og biveileder PhD Nina S. Liland har også bidratt mye i det daglige arbeidet. Professor Erik-Jan Lock og Professor Rune Waagbø har også vært biveiledere.