Kommunikasjon mellom immunsystemet og kreftceller

Hvert år rammes ca. 800 personer i Norge av kreft i slimhinnene i hode/hals-området. Omtrent samme antall mennesker får nyrekreft. Kirurgi, stråling og cellegift kurerer mange pasienter, og immunbehandling benyttes i økende grad. Tilbakefall eller uakseptable bivirkninger er dessverre et problem for mange pasienter, og bedre prognostiske verktøy er ønskelig, slik at behandlingen i større grad kan individualiseres. Begge kreftformene er knyttet til kronisk betennelse og aktivering av immunsystemet. Interleukin-6 (IL-6) er både en viktig regulator av immunreaksjoner/betennelser, men også en vekstfaktor for mange ulike krefttyper. IL-6 har vist seg å være en viktig prognostisk markør for ulike kreftsykdommer.

I avhandlingen inngår fire arbeid der man undersøker hvordan kreftsykdom forårsaker betennelser, og spesielt betydningen av IL-6 for betennelser i svulster ved hode/hals- og nyrekreft. I to av arbeidene ser man at tumorceller regulerer immuncellers mulighet til å produsere IL-6, og at nivåer av IL-6 kan være med å forutsi langtidsoverlevelse for pasienter med hode/hals-kreft. Sammen med i hvilken grad immunsystemet er aktivert, kan IL-6 også forutsi hvilke pasienter som har best mulighet for overlevelse blant dem med hode/hals-kreft. I de to andre artiklene har man kartlagt variasjonen av IL-6 sammen med andre signalmolekyl (cytokiner) i blodet hos hode/hals- og nyrekreftpasienter. Basert på profiler av disse signalmolekylene, ser man at pasientene kan deles inn i forskjellige undergrupper, som har ulike muligheter for sykdomsfri langtidsoverlevelse.

Hovedfunnet i arbeidet er at tegn til kreft-indusert aktivering av immunsystemet ved hode/hals- og nyrekreft påvises spesielt hos pasienter med økt risiko for redusert mulighet til sykdomsfri langtidsoverlevelse. Bruk av slike immunmarkører fra blod gir videre informasjon om prognose som bør kunne innlemmes i en mer skreddersydd kreftbehandling for disse pasientgruppene.

Personalia

Helene Hersvik Aarstad (f. 1991) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (UiB) inkludert Forskerlinjen. Arbeidet med PhD-avhandlingen er utført ved Klinisk institutt 2 på UiB. Hovedveileder for avhandlingen har vært overlege, PhD Tor Henrik Anderson Tvedt med professor Øystein Bruserud, professor Christian Beisland og førsteamanuensis Stein Lybak som biveiledere.