Bred ernæringskartlegging nødvendig ved kronisk nyresykdom

Kronisk nyresykdom kjennetegnes av en kronisk redusert og gradvis forverret nyrefunksjon. De vanligste årsakene til kronisk nyresykdom er høyt blodtrykk og diabetes. Pasienter med kronisk nyresykdom har økt risiko for død og sykelighet grunnet den sviktende nyrefunksjonen og komplikasjoner. Behandlingen innebærer ofte mange medikamenter og restriksjoner i kostholdet. Ved alvorlig nyresvikt er dialysebehandling eller nyretransplantasjon nødvendig. En konsekvens av kronisk nyresykdom er en endret metabolisme. Dette kan igjen påvirke den generelle ernæringsstatusen til pasientene. Ernæringsstatus innebærer mål av blant annet kroppsmasseindeks (KMI), kroppssammensetning og styrke, i tillegg til vurdering av næringsinntak.

I dette doktorgradsprosjektet er det gjennomført en bred kartlegging og vurdering av ernæringsstatus hos pasienter i ulike stadier av kronisk nyresykdom; tidlige stadier uten dialysebehandling, pasienter i dialysebehandling og nyretransplanterte. Vi observerte en høy andel overvekt og fedme i populasjonen, samt en høy andel av pasienter med sentral fedme (forhøyet midjemål) og sarkopeni (lav muskelmasse og -styrke). Det var vanlig med lange medikamentlister, og antall medikamenter var assosiert med ernæringsstatus, blant annet lavere muskelstyrke og overarmsomkrets. Sarkopeni, muskelstyrke og -masse var assosiert med risiko for død, mens det ikke ble observert en sammenheng mellom dødelighet og KMI eller dødelighet og sentral fedme.

Våre funn indikerer at pasienter med kronisk nyresykdom har flere utfordringer relatert til ernæringsstatus, inkludert overvekt og fedme, sentral fedme og sarkopeni. I klinisk praksis brukes ofte KMI som et mål på ernæringsstatus. Resultatene fra dette prosjektet understreker at KMI ikke er tilstrekkelig for å avdekke økt risiko for død og sykelighet ved kronisk nyresykdom. Vi foreslår at ernæringsstatus bør kartlegges i en vid forstand, inkludert mål av kroppssammensetning og -funksjon.

Personalia

Helene Dahl (f. 1992) kommer fra Kristiansand og er utdannet klinisk ernæringsfysiolog, med en bachelorgrad i human ernæring (2015) og en mastergrad i klinisk ernæring (2017), begge fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet har blitt gjennomført ved Seksjon for ernæring, Klinisk Institutt 1 ved Universitetet i Bergen under veiledning av professor Jutta Dierkes. Professor Hans-Peter Marti og førsteamanuensis Hanne Rosendahl-Riise har vært biveiledere.