Forekomst og kirurgisk behandling av makulahull

Makulahull er en tilstand som hemmer sentralsynet ved at det oppstår et lite hull i den sentrale delen av netthinnen. Dette gjør det vanskeligere å lese og gjenkjenne ansikter. Spontan tilheling er sjelden, men det finnes i dag god kirurgisk behandling. Tilstanden opptrer hyppigst i 70 årene og rammer kvinner oftere enn menn. Det foreligger ikke europeiske studier som kartlegger forekomsten av makulahull. Makulahull behandles ved å utføre vitrektomi (fjerne glasslegemet) og injisere en gass i øyet. Gassen forsvinner og erstattes av fysiologisk væske innen tre til åtte uker, avhengig av hvilken type gass som blir brukt. I denne perioden hindrer gassen i øyet pasienten fra å se og gjenoppta blant annet bilkjøring og flyreiser. Selve makulahullet er grodd etter en til to dager og gassen er deretter ikke nødvendig. Det er derfor ønskelig å finne en gass med kortere varighet, men med tilstrekkelig effekt. Avhandlingen kartlegger forekomsten av makulahull i Sør-Rogaland i perioden 2008–2014. Videre undersøkes det hvor mange som også utvikler hull i det andre øyet og om det er noen funn på optisk koherens tomografi (OCT) som tilsier økt risiko for dannelse av makulahull. Forekomsten av makulahull var 7,9 øyne per 100 000 innbygger per år og 8,8% utviklet også makulahull i det andre øyet. Avhandlingen viser at en kan oppnå gode resultater uten at pasienter må følge et strengt postoperativ posisjoneringsregime, 99,5% av makulahullene ble lukket etter en kirurgisk behandling. I den siste artikkelen undersøkes det om luft er et godt alternativ til konvensjonell gass brukt i forbindelse med operasjonen. Luft har betydelig kortere varighet i øyet enn den vanlig brukte gassen, svovelheksafluorid. Studien viste at luft ikke egner seg like godt som svovelheksafluorid for mellomstore hull, men kan studeres videre for små makulahull.

Personalia

Birger Lindtjørn er fra Bergen og utdannet lege ved Johannes Gutenberg Universitet i Mainz i 2008. Siden 2012 har han jobbet ved øyeavdelingen ved Stavanger Universitetssykehus og ble godkjent spesialist i øyesykdommer i 2017. Avhandlingen utgår fra Klinisk institutt 1 og er skrevet under veiledning av førsteamanuensis Vegard Forsaa som hovedveileder og professor Jørgen Krohn som biveileder.