Afasi etter hjerneslag – prognoser og konsekvenser

Afasi er en erverva kommunikasjonsvanske som påvirker livet til den som rammes og personene rundt. Det kan påvirke evnen til å forstå språk, lese, skrive og snakke, og øker risikoen for nedsatt livskvalitet. Afasi rammer som oftest brått, uten forvarsel, og den vanligste årsaken er hjerneslag. Skadens størrelse og plassering i hjernen påvirker hvor alvorlige, og hvilke typer symptomer man får. Det er ingen klar enighet om hvilke faktorer som påvirker bedringen av afasi.

Doktorgradsprosjektet har undersøkt hva størrelse og lokalisasjon av et hjerneslag har å si for afasi ved tre faser: i akuttfasen, etter tre måneder og ett år etter hjerneslaget. Det har også sett på de psykososiale konsekvensene av å leve med afasi gjennom å undersøke selvrapportert livskvalitet, angst og depresjon. Alle studiene har hentet datamateriale fra Bergen NORSTROKE-studien og Early Supported Discharge after Stroke in Bergen-studien ved Haukeland Universitetssykehus.

Hovedfunnene er at skader i flere områder i venstre hjernehalvdel ser ut til å være viktige for både grad og type afasi i alle faser. Skadestørrelse har en klar sammenheng med graden av afasi i de tidlige fasene, men ikke etter ett år, noe som indikerer at lokalisasjon kan fortelle mer enn størrelse når det gjelder langvarige prognoser. Noe overraskende hadde personer med afasi ikke klart flere symptomer på angst og depresjon enn personer med hjerneslag, men uten afasi. Imidlertid viste undersøkelsen at større vansker med leseforståelse ga flere depressive symptomer.

Funnene bygger opp under etablerte teorier om hvordan språk prosesseres i hjernen, og kan bidra til å spesifisere anatomiske områder i modeller av språkprosessering. Resultatene fra slik forskning kan bidra med å gi mer nøyaktig informasjon om hva som kan forventes etter et hjerneslag. Doktorgradsarbeidet belyser viktigheten av en helhetlig tilnærming til personer med afasi og anerkjenner viktigheten av å ivareta livskvalitet i alle faser etter et hjerneslag.

Personalia

Hedda Døli (f.1986) har mastergrad i logopedi fra Universitetet i Bergen (2010). Hun har tidligere jobbet ved Haukeland Universitetssykehus og ved Sunnaas Sykehus. Hun arbeider nå som seniorrådgiver ved Statped. Doktorgraden er finansiert og gjennomført ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hovedveileder er professor Wenche Andersen Helland. Biveiledere er professor emerita Turid Helland, professor Karsten Specht og professor Halvor Næss.