Nye metoder for å avdekke akutt kransåresykdom

Åreforkalkninger i hjertet kan få katastrofale konsekvenser. Det er viktig å gjenkjenne symptomer på akutt kransåresykdom tidlig og få en rask diagnose i akuttmottaket. Brystsmerter er et vanlig symptom ved kransåresykdom, men kan også skyldes mindre farlige tilstander som muskelsmerter og spiserørsbetennelse. Dersom alle pasienter med brystsmerter skal innlegges fra akuttmottaket tross lav risiko for hjertesykdom, kan det gi store kapasitetsutfordringer i helsesektoren og uønskede komplikasjoner ved unødvendig utredning av pasienter uten hjertesykdom.

Doktorgradsavhandlingen har undersøkt symptomer og undersøkelsesfunn hos 1500 pasienter innlagt sykehus med mistenkt akutt kransåresykdom. Høy-sensitive blodanalyser er brukt til å måle konsentrasjonen av stoffene som skilles ut fra hjertet når hjerteceller dør, som ved et hjerteinfarkt. Noen pasienter kan imidlertid ha alvorlig kransåresykdom tross normale blodprøver. Her kan risikokalkulatorer benyttes til å objektivt avdekke hvilke pasienter som har høy risiko for kransåresykdom og trenger ytterligere hjerteutredning. Pasienter med lav risiko basert på høy-sensitive blodanalyser og en risikokalkulator, har veldig lav risiko for fremtidige hjertehendelser. De fleste kan trygt reise hjem fra akuttmottaket.

I dag finnes en rekke høysensitive blodanalyse-apparater for å måle stoffene som skilles ut fra skadde hjerteceller. Leverandørene benytter ulike metoder og har definert hver sin grense for hva som er normale og unormale verdier. Vedvarende forhøyede verdier peker i retning av økt risiko for fremtidig hjertesykdom og død. Andel pasienter med unormalt høye verdier varierer imidlertid mye mellom tre ulike analyse-apparater som er undersøkt i studien. Dette kan gi ulike vurderinger omkring behov for forebyggende behandling mellom sykehus som benytter ulike analyseapparater.

Personalia

Ole-Thomas Steiro (f. 1985) er utdannet cand.med. ved Universitetet i Bergen (2013). Han jobber som lege i spesialisering ved Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Hjerteavdelingen og Klinisk institutt 2, UiB. Hovedveileder er professor dr.med., UiB, og direktør ved Hjerteavdelingen Kjell Vikenes, og biveiledere er professor dr.med. Kristin Moberg Aakre og dr.med. Jørund Langørgen.