Hjertefunksjonsmålinger med 3D ultralyd

Ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) er en av de viktigste undersøkelsene i utredning og oppfølging av hjertesykdommer. I de senere år har ny teknologi gitt tilgang til mer avanserte metoder for vurdering av funksjon i hjertets venstre hovedkammer, blant annet målinger av hjerteveggens sammentrekningslengde gjennom hjertesyklusen (strain). Tredimensjonal (3D) ekkokardiografi gjør det mulig å måle strain i alle retninger i tillegg til å måle hjertets vridning, noe som er utfordrende med dagens todimensjonale (2D) metoder. Flere hjertesykdommer, som aortaklaffstenose, gir endringer i strain- og vridnings-mønsteret. Disse endringene kan være uttrykk for sykdommens alvorlighetsgrad, eller brukes som tidlige tegn på sykdommen. En av utfordringene ved bruk av 3D ekkokardiografi i forhold til 2D ekkokardiografi er å få gode nok ultralydbilder, og optimale ultralydinnstillinger er derfor nødvendige når målinger gjøres.

Denne doktorgradsavhandlingen har tatt for seg å evaluere nøyaktigheten til hjertefunksjonsvurdering med strain og vridning med 3D ekkokardiografi samt å finne de ultralydinnstillingene som gir mest nøyaktige resultater. De to første arbeidene ble utført i et kontrollert laboratoriemiljø med målinger på en kunstig modell av hjertets venstre hovedkammer. Det tredje arbeidet er en studie på pasienter med variabel alvorlighetsgrad av hjertesykdommen aortaklaffstenose.

Funnene i avhandlingen viser at 3D ekkokardiografi kan måle hjertefunksjon med god nøyaktighet. Videre vises det at pasienter med alvorlig aortaklaffstenose har større reduksjon i hjertefunksjon enn de med mild sykdom, særlig i basale deler av venstre hjertekammer. Funnene har betydning for dagens bruk av 3D ekkokardiografi og har potensiale for bruk til mer nøyaktig oppfølging av pasienter med aortastenose.

Personalia

Johannes Just Hjertaas er utdannet lege ved Universitetet i Bergen. Han avla medisinsk embetseksamen i 2012 og jobber i dag ved hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus. Hovedveileder i doktorgradsarbeidet har vært professor Knut Matre og biveileder har vært professor Eva Gerdts.