Vernet av advokat-klientkonfidensialiteten i norsk rett

Avhandlingen analyserer beskyttelsen Grunnloven og menneskerettighetene gir av advokat-klientkonfidensialiteten.

Analysen viser at disse overordnede rettsnormene gir et bredspektret vern mot inngrep i advokat-klientforholdet. Vernet er primært en følge av retten til privatliv og retten til en rettferdig rettergang, men retten til konfidensiell kommunikasjon med advokat finner i dag også forankring i retten til frihet og sikkerhet, retten til å inngi individuell klage og som ledd i vern av den menneskelige verdighet.

Grunnloven og menneskerettighetene gir ikke et absolutt vern mot inngrep, men det kreves meget gode grunner for at myndighetene skal kunne gripe inn i kommunikasjonen mellom advokat og klient. Det oppstilles krav til at inngrep baseres på et klart rettsgrunnlag, de må forfølge et legitimt formål, og de må være forholdsmessige.

I avhandlingen konfronteres norsk straffeprosessuell regulering på to utvalgte områder (reglene for håndtering av opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll og ransaking av beslag av datamengder) med de krav Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) oppstiller. Det følger av konfrontasjonen at dagens regulering her utfordrer de overordnede rettsnormenes krav.

I avhandlingen drøftes også EUs primærretts vern av advokat-klientkonfidensialiteten. Analysen viser at vernet slik tradisjonelt utformet på konkurranserettens område, står i et spenningsforhold til de krav som følger av Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.

Retten til konfidensiell rettslig bistand av advokat, er en rettighet av stor praktisk betydning for den enkelte borger, og en sentral rettssikkerhetsgaranti. Avhandlingen gir den første helhetlige og utførlige behandlingen av Grunnlovens og menneskerettighetenes vern av advokat-klientkonfidensialiteten i norsk og internasjonal juridisk litteratur.

Personalia

Johannes L. Mella har blant annet en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (UIB). Han har tidligere arbeidet i Militærpolitiet og Wikborg Rein Advokatfirma. I dag arbeider han som forsker ved Det juridiske fakultetet ved UIB. Hovedveileder for arbeidet har vært professor Jon Petter Rui (UIB) og biveileder professor Asbjørn Strandbakken (UIB).