Menneskene bak Forum Romanum, Forum Traiani og Peterskirken

I starten av det 5. århundre risset en besøkende på Romas forum inn en kristen graffiti på et av områdets hedenske templer. Graffitien er et klart uttrykk for hvordan Romas befolkning dannet og brukte det byrommet som deres mektige historie hadde etterlatt. Denne avhandlingen undersøker hvordan Romas menneskelige aktører mellom 312 og 630 brukte Roma med utgangspunkt i Forum Romanum, Forum Traiani og Peterskirken. De tre lokasjonene analyseres ved å kombinere arkeologiske, epigrafiske og skriftlige kilder. Stedenes bruk analyseres, sammenliknes og fortolkes i et tidsmessig og romlig rammeverk basert på resilience theory, collective memory og teori om activity spaces.

Avhandlingen konkluderer med at når man sammenlikner de tre stedene, skilte Forum Traiani seg ut, mens Peterskirken og Forum Romanum delte mange likheter. Videbech argumenterer for at disse likhetene skyldtes at kirken ble konstruert som et minnemonument gjennom sin arkitektur og mytifisering. Samtidig garanterte de historiske fora at det romerske samfunnet var intakt til tross for Roma sin utvikling. Likevel viser kildene en pragmatisk tilnærming til de gamle monumentene, der de som ble brukt, ble prioritert når det kom til restaureringer. Det er derfor interessant at det ikke kan påvises vedlikehold på Forum Traiani i siste del av perioden. Det manglende vedlikeholdet var et resultat av et tilsynelatende ønske om å holde forumet uberørt av kristendommen og Romas ikke-aristokratiske innbyggere. Forumet ble irrelevant for Romas befolkning mens Forum Romanum tilpasset seg og ble brukt i hverdagen til Romas innbyggere. Det rene, hvite bildet av Roma, ofte sett i moderne rekonstruksjoner, var sjelden virkeligheten. Roma utviklet seg kontinuerlig gjennom behovene til et bredere spekter av aktører, ikke bare den øverste eliten. Etter hvert som nye kristne alternativer dukket opp til tradisjonelle offentlige rom, trengte Romas fora mer enn unik historie for å forbli relevante – de trengte menneskene.

Personalia

Christina Videbech er klassisk arkeolog (f. 1986) og stipendiat i arkeologi ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap. Hun tok sin mastergrad i klassisk arkeologi ved Københavns Universitet med hovedfokus på det senantikke Roma. I dag underviser Christina i arkeologi ved UiB og ferdigstiller boken “Sindets Ild: Sindssygdom og galskab i antikken” sammen med Poul Videbech. Avhandlingen er veiledet av professor Simon Malmberg ved AHKR.