Margnagle for behandling av brudd i øvre del av lårbenet

I Norge får 9000 personer årlig hoftebrudd. Et slikt brudd fører ofte til økt behov for hjelp, varig nedsatt funksjon og overdødelighet. Trokantære og subtrokantære brudd utgjør rundt 40% av hoftebruddene. Den operative behandlingen av disse bruddene har vært diskutert over flere tiår. De to vanligste metodene er glideskrue og margnagle. Bruken av margnagler har økt kraftig de siste 10-15 årene, selv om det har vist seg vanskelig å finne sikre fordeler. Den første studien i avhandlingen fant ved hjelp av data fra elektronisk pasientjournal og røntgenbilder ved Sykehuset Østfold Kalnes at en margnagle i betydelig grad påvirker hvor et eventuelt nytt lårbensbrudd oppstår. Margnaglen ser ut til å beskytte mot brudd i øvre del av lårbenet, men øker risikoen for et brudd i området nedenfor implantatet. I den andre studien, som inkluderte data fra Nasjonalt Hoftebruddregister (NHBR), ble det funnet lavere risiko for reoperasjon ved bruk av margnagle sammenlignet med glideskrue for ustabile brudd, men ingen forskjell mellom implantatene for stabile brudd. Dødeligheten det første året etter bruddet var lavere i gruppen som ble behandlet med margnagle, både ved stabile og ustabile brudd. I tillegg rapporterte pasientene som ble operert med margnagle bedre bevegelse og de var mer fornøyde sammenlignet med pasienter operert med glideskrue. I den siste studien, som også benyttet data fra NHBR, ble det funnet statistisk signifikante forskjeller i forekomst av reoperasjoner mellom ulike typer av margnagler i bruk i Norge. Disse forskjellene er imidlertid av usikker klinisk betydning. Funnene i avhandlingen støtter gjeldende nasjonale og internasjonale retningslinjer, der en margnagle anbefales i behandlingen av ustabile trokantære og subtrokantære brudd. Implantatnære brudd er imidlertid fremdeles en utfordring. Studiene understreker verdien av kvalitetsregistre for å overvåke implantater i bruk ved behandling av hoftebrudd.

Personalia

Kirsten Marie Larsen Grønhaug (f. 1977) er utdannet cand. med. fra Universitetet i Bergen (2002). Hun er spesialist i ortopedisk kirurgi og jobber som overlege ved Ortopedisk avdeling, Sykehuset Østfold Kalnes. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk Institutt 1 ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder er professor Jan-Erik Gjertsen, biveileder er PhD Bengt Östman.