Langtidskonsekvenser etter bronkiolitt

Bronkiolitt er en akutt virusinfeksjon i nedre luftveier som kan gi pusteproblemer hos små barn, og den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse i første leveår. Bronkiolitt er forbundet med økt risiko for astma og nedsatt lungefunksjon i barndomsårene, men vi har mindre kunnskap om langtidskonsekvenser hos unge voksne. Dette doktorgradsarbeidet har som mål å øke kunnskapen om astma, allergi og lungefunksjon hos unge voksne som tidligere har vært innlagt med bronkiolitt.

Arbeidet baserer seg på en oppfølgingsstudie ved 17-20 års alder av 225 deltakere som var innlagt med bronkiolitt i første leveår og 167 kontrolldeltakere. Deltakerne svarte på spørreskjema og ble undersøkt med lungefunksjonsmålinger, allergitester og måling av ulike betennelsesmarkører. En undergruppe av deltakerne hadde i tillegg blitt undersøkt ved 11 års alder.

Resultatene viste at unge voksne med tidligere bronkiolitt hadde mer astma og lavere lungefunksjon, men ikke mer allergi enn kontrolldeltakerne. Lungefunksjonen lå lavere i bronkiolittgruppen, men utviklingen fra 11 til 18 år var parallell med kontrollgruppen. Videre ble det undersøkt hvorfor bronkiolittgruppen har mer astma og lavere lungefunksjon. Pasienter med astma og allergi har ofte mer aktivering av eosinofile blodceller. I dette arbeidet var høyt nivå av eosinofile blodceller under bronkiolitt knyttet til lavere lungefunksjon i ung voksen alder, men det hadde ikke betydning for forekomst av astma eller allergi. BMI og markører for fettstoffskiftet så ikke ut til å forklare den økte sykeligheten etter bronkiolitt.

Økt kunnskap om langtidskonsekvenser etter denne vanlige luftveissykdommen kan danne grunnlag for å utvikle en mer persontilpasset oppfølging, kanskje med mulighet til å forebygge utviklingen av senere luftveissykdom.

Personalia

Karen Galta Sørensen (f.1982) er utdannet cand. med. fra Universitetet i Bergen (2007). Hun er spesialist i barnesykdommer, og jobber som overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Stavanger Universitetssjukehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk Institutt 2 ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder er førsteamanuensis Ingvild Bruun Mikalsen og biveiledere er professor Knut Øymar og professor Thomas Halvorsen.