Endring i fysisk aktivitet over fire tiår

De siste tiårenes samfunnsutvikling har ført til økt bekymring for økende inaktivitet, og fysisk aktivitet er både en nasjonal og internasjonal folkehelseprioritet. Doktorgradsarbeidet ser på utviklingen i selvrapportert fysisk aktivitet på fritiden med høy intensitet, altså aktivitet som en blir andpusten eller svett av, og setter søkelys på endringer og stabilitet i slik fysisk aktivitet over tid ved å fokusere på ulike undergrupper. Dette ble gjort med data fra to ulike prosjekt, der det ene så på endring over tid i én generasjon fra de var 13 til de var 40 år, mens det andre så på endring på tvers av flere generasjoner ungdommer fra 1985 til 2014.

Fire ulike utviklingsforløp for fysisk aktivitet fra ungdomsårene til voksen alder ble funnet. Mer enn halvparten hadde et stabilt lavt aktivitetsnivå, mens det ble identifisert en gruppe som begynte lavt, men økte aktivitetsnivået i løpet av ungdomstiden. I andre enden av skalaen var det to grupper som begynte høyt, hvor den ene fortsatte på et høyere nivå enn de andre gruppene, mens siste viste et redusert aktivitetsnivå gjennom ungdomstiden. Dette viser at det er viktig å være bevisst at ikke alle følger den samme utviklingen, særlig når en planlegger og iverksetter helsefremmende tiltak for å øke graden av fysisk aktivitet. Videre viste resultatene at de ulike utviklingsforløpene hang sammen med endringer i bl.a. deltagelse i organisert idrett og hvor aktive venner en har.

Det ble også funnet at norske og finske ungdommers aktivitetsnivå har endret seg over de siste fire tiår. Overordnet var det en økning i aktivitetsnivået i begge land, men nærmere undersøkelser viste at det i Norge kun var de som var med i organisert idrett som hadde økt aktivitetsnivået. Flere yngre, men færre eldre ungdommer deltar i organisert idrett nå enn før, som innebærer at det burde sette søkelys på å forhindre frafall, spesielt med tanke på den økende forskjellen mellom de som er med og de som ikke er med.

Personalia

Frida Kathrine Sofie Mathisen (f. 1985) er oppvokst i Alta og er utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Oslo (2009), med master i helsefremmende arbeid og helsepsykologi fra UiB (2013). Doktorgraden er gjennomført ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL), Det psykologiske fakultet ved UiB. Hovedveileder har vært professor Bente Wold, mens professor Torbjørn Torsheim og professor Coral Falco har vært biveiledere.