Dypvannsdannelse i de nordiske hav

De nordiske hav er viktig for dannelsen av kalde, tette og dype vannmasser som strømmer sørover på tvers av Grønland-Skottland-ryggen og forsyner den dype grenen av omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet. På tross av at størrelsen på dypvannstransporten over ryggen er godt kjent, gjenstår det mange åpne spørsmål angående hvor og hvordan de dype vannmassene dannes og transporteres til ryggen. Det er også stor usikkerhet rundt variasjonene i dypvannsdannelse og hvilke implikasjoner dette har for omveltningssirkulasjonen.

Brakstad har i sin avhandling brukt hydrografiske og geokjemiske observasjoner av vannmassene i de nordiske hav, samt utviklet en inversjonsmodell, til å kvantifisere hvor dype vannmasser dannes, hvordan de strømmer mot Grønland-Skottland-ryggen, og hvordan dette har endret seg de siste 70 årene. Resultatene viser at nesten halvparten av dypvannet som transporteres over Grønland-Skottland-ryggen i Danmarkstredet og Færøybankkanalen har sin opprinnelse i Grønlandshavet, mens den resterende andelen består av dypvann fra Polhavet, Islandshavet og Norskehavet. Avhandlingen retter et spesielt søkelys på dypvannsdannelsen i Grønlandshavet, som har endret seg betydelig over observasjonsperioden. Brakstad finner blant annet at hovedproduktet av konveksjon i Grønlandshavet etter midten av 1990-tallet er betydelig varmere og mindre tett enn bunnvannet som ble produsert der før 1980-tallet. Dette er i hovedsak på grunn av endringer i Atlanterhavsvannet som strømmer nordover inn i de nordiske hav.  Økt temperatur i Atlanterhavsvannet og opphør av konveksjon til bunnen av Grønlandshavet har ført til at dypvannsreservene i hele de nordiske hav har blitt varmere og mindre tett. Dersom denne trenden mot varmere og mindre tette dypvannsreserver fortsetter i fremtiden, forventes en tetthetsreduksjon i omveltningssirkulasjonen i de nordiske hav.

Personalia:

Ailin Brakstad (f. 1991 i Bergen) har en mastergrad i fysisk oseanografi fra Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen. I 2016 påbegynte hun doktorgraden i fysisk oseanografi, ved Geofysisk Institutt, og tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Under doktorgradsarbeidet har hun vært på flere tokt i de nordiske hav og på forskningsopphold i USA. Veiledere har vært Kjetil Våge (UiB), Geoffrey Gebbie (Woods Hole Oceanographic Institution), og Emil Jeansson (NORSE Norwegian Research Centre).