Behandlingen for schizofreni kan bli mer effektiv

En veldig viktig behandligsform for schizofreni er medisiner mot psykose (antipsykotiske legemidler). Disse legemidler gir ofte gode resultater, men det er også en del tilfeller hvor effekten ikke er optimal. I avhandlingen ser Drosos på hva som kjennetegner de tilfellene hvor behandlingen av schizofreni med antipsykotika ikke gir gode nok resultater og han foreslår tiltak for å forbedre utfallene.

I en studie av pasienter med førstegangs schizofreni, ble det funnet at omtrent én tredjedel ikke oppnådde remisjon ved ett års oppfølging. De fleste av disse pasienter (57%) hadde bare forsøkt ett antipsykotikum og kun 4% hadde blitt behandlet med klozapin, det mest effektive antipsykotikum. Disse funn er tegn på at behandlerne ikke fulgte de anbefalte retningslinjene for behandling av schizofreni.

Avhandlingen viser også at 87% av pasienter med schizofreni som brukte tre forskjellige antipsykotika (amisulprid, aripiprazol og olanzapin) hadde veldig gode resultater ved ett års oppfølging. Dette viser antipsykotikas effektivitet ved schizofreni. Pasientene som brukte amisulprid hadde bedre forløp enn dem som brukte aripiprazol eller olanzapin, to antipsykotika som brukes hyppig i Norge, mens amisulprid brukes relativt lite.

Avhandlingen viser også at effekten av antipsykotika på negative symptomer som apati, nedsatt glede og affektavflating er klart lavere enn for effekten mot hallusinasjoner og vrangforestillinger. Det betyr at de antipsykotika vi har tilgjengelige i dag ikke gir optimal effekt i behandling av schizofreni. Det trenges derfor mer forskning for utvikling av nye typer antipsykotika som kan hjelpe mot negative symptomer. Samtidig er det viktig at vi utnytter dagens behandling med antipsykotika i full grad for å oppnå enda bedre resultater. Dette kan gjøres ved å følge de anbefalte retningslinjene for behandling av schizofreni, samt vurdere hyppigere bruk av de mest effektive antipsykotika, som klozapin og amisulprid.

Personalia

Petros Drosos (f. 1978) er cand.med. fra Universitetet i Patras, Hellas og spesialiserte seg i psykiatri på Stavanger Universitetssjukehus. Drosos har forskningsinteresse innen schizofreni og psykofarmakologi. Doktorgradsarbeidet er gjennomført ved Klinisk Institutt 1 ved UiB. Rune Andreas Kroken (UiB) har vært hovedveileder og Erik Johnsen (UiB) og Helle Kristine Schøyen (UiB) har vært biveiledere. Drosos jobber i dag som privatpraktiserende psykiater.