Livstruende infeksjoner og resistente mikrober i Zanzibar

Ved blodbaneinfeksjoner kan rask behandling med effektive medisiner redde liv. I Afrika sør for Sahara mangler ofte data om både årsakene til slike infeksjoner og om hvilke medisiner som virker. Det setter pasientene i fare for feil behandling og død.

Onken har i to studier i Zanzibar undersøkt årsak til blodbaneinfeksjoner og forekomst av antibiotikaresistens hos til sammen 1500 pasienter innlagt med mistanke om alvorlig infeksjon.

Den første studien (2012/13) viste for første gang i Zanzibar infeksjoner med bakterier som var motstandsdyktige mot nesten alle tilgjengelige antibiotika. Slike såkalte ESBL (extended-spectrum betalaktamase)-produserende bakterier kan kreve behandling med dyre reservemedisiner som kan være utilgjengelige for vanlige pasienter i Zanzibar. Genene som produserer denne antibiotikaresistensen sitter på flyttbare elementer som lett kan overføres mellom bakterier. Studien fant slike resistente mikrober også ved infeksjoner ervervet utenfor sykehuset, som tyder på at de allerede har spredt seg i samfunnet.

Den andre studien (2015/16) fant at tyfoidfeber var den vanligste bakterielle årsaken til sykdom hos pasientene (61 av 1037). De fleste av tyfoidbakteriene var motstandsdyktige mot mange av de tilgjengelige antibiotikaene. Til tross for at Zanzibar har gjort stort forebyggende arbeid mot malaria gjennom 20 år, viste studien at hele ni prosent av pasientene hadde malaria. Dette viser at malaria fremdeles er en viktig årsak til alvorlig infeksjon i Zanzibar.

Doktorgradsarbeidet understreker hvor viktig det er å overvåke årsaker til alvorlige infeksjoner og forekomst av antibiotikaresistens. Studien kan bedre kunnskapsgrunnlaget for lokale behandlingsretningslinjer, som igjen kan føre til bedre behandling og motvirke utvikling av antibiotikaresistens. Studien peker også på behovet for vedlikehold og styrking av forebyggende tiltak mot både tyfoidfeber og malaria.

Personalia

Annette Onken er utdannet lege ved Technische Universität München i Tyskland (1987), spesialist i barnesykdommer og i medisinsk mikrobiologi og arbeider som seksjonsoverlege ved Avdeling for laboratoriemedisin, Vestre Viken. Doktorgraden utgår fra Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen, i samarbeid med Mnazi Mmoja Hospital, Zanzibar, Haukeland Universitetssjukehus og Vestre Viken Helseforetak. Hovedveileder er Bjørn Blomberg, med biveiledere Kristine Mørch, Pål Arne Jenum og Fredrik Müller.