Sosial ulikhet blant ungdom og utvikling av depressivt humør
Magnus Jørgensen disputerer 13.9.2024 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Pathways to Social Inequalities in Adult Depressed Mood: The Role of Adolescent Social Background. A Life Course Study of how Adolescent Social Background influences the Effects of Adolescent Depressed Mood, Life Transitions, Health Behaviors, and Social Relations on Depressed Mood in Adulthood."
Hovedinnhold
Depresjon, som ofte begynner i ungdomsårene, er en alvorlig psykisk lidelse som kan ha stor negativ innvirkning på arbeid og sosiale relasjoner allerede før symptomene blir diagnostisert. Blant symptomene på depresjon er depressivt humør et av de viktigste og mest entydige kjennetegnene.
Forskning tyder på at sosioøkonomisk bakgrunn påvirker depressive symptomer og kan prege utviklingen av disse slik at de får konsekvenser langt inn i voksenlivet. Dette doktorgradsarbeidet retter derfor søkelyset mot livsoverganger, helsevaner og sosiale relasjoner som ulike forløp fra sosioøkonomisk bakgrunn i ungdomsårene til sosial ulikhet i depressivt humør i voksenalder. Resultatene baserer seg på datasettet "Voksen i år 2000" (1990-2017).
De viktigste funnene viser vedvarende sosial ulikhet i depressivt humør fra 13- til 40-årsalderen, med høyere nivåer for jenter enn for gutter. I tillegg utvikler depressivt humør seg forskjellig avhengig av foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn, med høyere nivåer i ungdomsårene blant dem med lavt utdannede foreldre, og høyere nivåer i voksen alder blant dem fra familier med lav husholdningsinntekt. Depressivt humør i ungdomsårene ble også funnet å være en prediktor for depressivt humør i voksenalder.
Blant de ulike forløpene ble det funnet at med økende inntekt i lavinntektsfamilier spiller forholdet til foreldrene en mindre rolle for depressivt humør som voksen, uansett kvaliteten på den sosiale relasjonen. Slike sammenhenger ble ikke funnet for relasjoner med jevnaldrende eller helsevaner. Funnene for livsoverganger antyder at livsoverganger kan ha ulik effekt på depressivt humør basert på sosioøkonomisk bakgrunn, men ytterligere forskning er nødvendig for å trekke sikre konklusjoner om dette.
Samlet sett viser dette doktorgradsarbeidet at sosiale forskjeller i depressivt humør begynner tidlig i livet og vedvarer gjennom voksenalder. Dette peker på nødvendigheten av helsefremmende og forebyggende arbeid.
Personalia
Magnus Jørgensen (f. 1993) har en mastergrad i psykologi fra Københavns Universitet. Doktorgradsprosjektet ble gjennomført ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hovedveileder var Ellen Haug (UiB) og biveiledere var Robert Smith (FHI) og Bente Wold (UIB).