Hvordan vi kan lære språk bare ved å lytte til det

Å lære språk er en av de mest komplekse oppgavene vi kan begi oss ut på. Likevel skjer dette mer eller mindre automatisk hos de fleste spedbarn, bare ved å lytte til andre som snakker. Også voksne kan lære deler av et nytt språk ved å lytte til det. Det er med andre ord ikke bare pugging som hjelper for å lære nye ord og grammatiske regler. Dersom et barn har vansker med å lære språklige element, kan vi tilpasse måten vi snakker på, slik at hjernen lettere plukker opp språkets mønstre og regelmessigheter. Dette kan vi gjøre i leksituasjoner sammen med barnet, slik at det blir mer lystbetont og mindre krevende enn ren øving og terping. Denne formen for læring kalles implisitt statistisk læring.

I doktorgradsprosjektet er det undersøkt hvordan man kan legge til rette for at barn og voksne lærer bedre ved hjelp av implisitt læring, uten at det gis instruksjoner om hva de skal lære. Funnene viser at voksne normalspråklige lærte grammatikk på et ukjent språk etter å ha lytte til det i kun to minutter. Høy variasjon førte til raskere læring sammenlignet med flere repetisjoner. Gjentatt testing (og eksponering for ukorrekte ord) førte til dårligere læring. Barn med språkvansker lærte grammatikk gjennom lek, uten eksplisitt instruksjon, men de trengte å få ordene presentert direkte til seg selv. De lærte ikke av det som ble sagt til et annet barn i gruppetimene, selv om de hørte dette like hyppig som de hørte sine egne målord.

Resultatene viser at hjernen har en unik evne til å plukke opp mønstre og regelmessigheter fra omgivelsene, også når vi lytter til elementer fra et ukjent språk. Ved å benytte og forbedre disse metodene kan vi hjelpe barn og voksne til å lære raskere, uten at det stilles større krav til eksplisitt læring i form av instruksjoner, terping og øving. Variasjon, oppmerksomhet og mulighet til selv å gjenta ordene og grammatikken som skal læres, ser ut til å være viktige elementer. Dette er elementer som enkelt kan, og bør, implementeres i praksis.

Personalia

Sunniva Sørhus Eidsvåg (f. 1989) har en bachelorgrad i psykologi og en mastergrad i logopedi fra Universitetet i Bergen (UiB). Doktorgraden er utført ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi (IBMP), Det psykologiske fakultet, UiB. Hovedveileder er professor Arve E. Asbjørnsen (UiB), biveileder er professor Elena Plante (University of Arizona). Studiene ble finansiert av UiB og forskningsmidler fra National Institute on Deafness and Other Communication Disorders.