Kan bærekraftig fiskeriforvaltning svekkes når man ignorer naturlig dødelighet

Å telle dødsfall av marin fisk og virvelløse dyr i havet er en vanskelig oppgave som gjør det komplisert å estimere naturlig dødelighet såsom predasjon. I naturen kan dødeligheten hos fiskete marine organismer deles inn i to: naturlig dødelighet og fiskedødelighet. Vår evne til å spore begge anses som avgjørende for bærekraftig fiskeriforvaltning av kommersielt fiskeri. Derfor kan det å ignorere variasjon og endringer i naturlig dødelighet hos marine organismer ha alvorlige konsekvenser for bærekraftig fiskeriforvaltning.

Gjennom å se på hvordan romlige rovdyr-byttedyr-interaksjoner og tidsbasert variasjon i naturlig dødelighet kan påvirke fiskeriforvaltning vi kan se et behov for å inkludere dynamikken mellom rovdyr og byttedyr i ulike områder for å sikre mer presise bestandsvurderinger. Feildefinering av bestander og dermed feilaktige forvaltningsbeslutninger kan skje hvis disse dynamikker ignoreres.

Høstingsregler og referansepunkter som brukes til at gi kvoteråd kan bli påvirket av varierende naturlig dødelighet. Varierende eller økende naturlig dødelighet kan skje pga varierende predasjonstrykk eller med stigende temperaturer over tid kan føre til mindre robuste referansepunkter. Dette kan redusere forvaltningens evne til å håndtere risiko, spesielt når dødeligheten varierer over tid.

Variasjoner i naturlig dødelighet må tas i betraktning, og den dynamiske naturen til naturlig dødelighet må integreres i prosessen med å utvikle og justere forvaltningsstrategier. Dette er nødvendig for å sikre bærekraftig utnyttelse av kommersielle fiskebestander.

Personalia

Jessica Tengvall har en mastergrad i biologi fra Aarhus Universitet, Danmark. Hun jobbet med sin doktorgrad ved Institutt for Biovitenskap i fiskeriforvaltning ledet av veileder Katja Enberg (UiB) og medveiledere Fabian Zimmermann (HI) og David Miller (ICES).