Hvorfor stat? Statstenkning i Norge før, i og etter 1814

Hva er en stat til for – hva er dens formål? Hva skal den gjøre og hva skal den ikke gjøre? I lang tid lå slike spørsmål i kjernen av all tenkning om staten. En stat ble nemlig definert som en sammenslutning som var kjennetegnet av at den skulle oppnå bestemte formål. Avhandlingen er en retts- og idéhistorisk undersøkelse av hvilke forestillinger om statens formål som ble fremsatt og diskutert i norsk statstenkning i perioden ca. 1800–1866.

I avhandlingens to første hoveddeler undersøkes statstenkningen hos et bredt utsnitt av aktører i perioden, i tillegg til at et av kapitlene handler om 1814. Den tredje hoveddelen er viet nærstudier av debatter om sentrale lovgivningsreformer etter 1814, knyttet til eiendomsrett, religionsfrihet og strafferett.

Avhandlingen viser at det overordnet var variasjoner over to hovedposisjoner i spill i perioden. Den ene posisjonen hadde sitt opphav i Immanuel Kants tenkning, og handlet om at statens formål var begrenset til å sørge for borgernes frihet og sikkerhet. Den andre hadde sitt opphav i den politiske romantikken, og kritiserte frihets- og sikkerhetstenkningen for en altfor snever forståelse av hva som var statens formål.

Gjennom analysene kaster avhandlingen lys over en rekke tematikker, som ulike syn på stat og individ og på samfunnskontrakten, karakteren av norsk rettsvitenskap og filosofi, konfliktlinjer i samfunnet, og Grunnlovens rettslige og politiske funksjoner etter 1814. På noen punkter utfordres etablerte oppfatninger i historieskrivingen. Blant annet stilles det spørsmål ved forestillingen om at norsk statstenkning på 1800-tallet var utpreget liberal. Avhandlingen betoner nemlig det vedvarende innslaget av kritikk av frihetsorienterte statsoppfatninger, og argumenterer for at det fantes en innflytelsesrik linje som kan betegnes som åndspaternalistisk. For denne linjen skulle ikke staten nøye seg med å sørge for frihet – statens formål var snarere å lede menneskene frem mot deres åndelige bestemmelse.

Personalia

Marius Mikkel Kjølstad (f. 1994) har en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2019) og en LL.M. i rettsteori fra Goethe-Universität Frankfurt am Main (2019). Han arbeidet som stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, fra 2020 til 2024. Han er nå ansatt som universitetslektor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Veiledere for doktorgradsprosjektet har vært professor Eirik Holmøyvik (Universitetet i Bergen) og professor Dag Michalsen (UiO).