Jakten på en beskyttende faktor i blodet

Det har nylig blitt bevist at korte perioder på fem minutter med avbrutt blodsirkulasjon (iskemi) til overarmen, for eksempel ved å blåse opp en blodtrykksmansjett, etterfulgt av fem minutter med normal blodgjennomstrømning, gjentatt tre - fire ganger, kan beskytte hjertet mot de skadelige effektene av iskemi. Fenomenet kalles fjernprekondisjonering (remote ischemic preconditioning) dersom det gjøres like før en episode med iskemi i hjertet, for eksempel ved en hjerteoperasjon. Det kan også virke hvis det gjøres under eller like etter iskemi, for eksempel ved et hjerteinfarkt. Mye tyder på at dette virker ved at én eller flere substanser (trolig proteiner) frigjøres i blodet i armen og transporteres til hjertet der det aktiverer overlevelsesmekanismer som fører til at flere hjerteceller overlever hjerteinfarktet. Dette er gunstig fordi man får et mindre arr på hjertet og større sjanse for å overleve på lang sikt. 

Denne avhandlingen har funnet to proteiner, DJ-1 og clusterin, som kan være mulige kandidater for å overføre beskyttelse til rottehjerter. Avhandlingen fant videre at disse kunne redusere infarktstørrelsen i rottehjerter med 30-50 prosent, og ser ut til å virke via viktige overlevelsesproteiner i hjertet. Dette ble fulgt opp av en studie av mennesker, der vi lette etter de samme proteinene. Dessverre viste ikke våre målinger noen økt mengde av clusterin eller DJ-1 i blodet etter fjernprekondisjonering. Vi fortsatte derfor å lete så bredt som mulig, for å se om noen andre proteiner økte i mengde etter fjernprekondisjonering, og dermed kunne være potensielle kandidater for beskyttelse av hjertet hos mennesker. Til tross for at over 400 proteiner ble identifisert og målt, ble ingen av de funnet i særlig økt (eller redusert) mengde. Vi har derfor ikke klart å finne hvilke proteiner som kan være ansvarlige for fjernprekondisjonering i mennesker. 

Avhandlingen har imidlertid undersøkt egenskapene til en slik beskyttende substans fra rottehjerter generelt, og funnet ut at den, eller de, er hydrofobe og trolig mindre enn 30 kDa i størrelse.

Personalia:
Erik Helgeland (f. 1984) er oppvokst i Svelvik i Vestfold. Han fullførte medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 2011 og hadde et års forskningspermisjon som del av Forskerlinjen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet. Perioden 2011-2014 har han vært stipendiat ved Institutt for biomedisin, finansiert av Universitetet i Bergen. Førsteamanuensis Anne K. Jonassen har vært hovedveileder og førsteamanuensis Frode S. Berven og Professor Jan Erik Nordrehaug har vært biveiledere.

Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for medisinske og odontologiske fag. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.