Aggresjonsproblemer hos sikkerhetspasienter

En mindre andel innlagte psykiatriske pasienter kan ha alvorlige aggresjonsproblemer. Viktige spørsmål ved tilrettelegging av tjenester kan være omfanget av sikkerhetstiltak, hvor mye og hvordan aggresjon kan påvirkes, og hvilke aggresjonsformer vi kan stå overfor.

Sentralt i avhandlingen er en analyse av mulige årsaker til den betydelige reduksjonen i voldsraten over en 17-årsperiode. Første artikkel viser at voldsreduksjonen sammenfaller med økt autonomi og en mindre restriktiv livssituasjon for pasientene, uten at dette gikk ut over avdelingens sikkerhet.

Den andre artikkelen går videre i analysen av mulige årsaker til den reduserte voldsraten. Ett mulig bidrag til dette kan ha vært endringer i behandlingsregime, som innføring av samtaler mellom partene etter voldsepisoder. Økt andel kvinner i personalgruppen, bedre planlagt og mer målrettet behandling og bedre vurderingsmåter, og økt utdanningsnivå kom også frem som plausible forklaringsvariabler. Endret lovverk i perioden kan også ha spilt inn.

En tredje artikkel undersøker variasjon i, og dimensjoner ved, pasientaggresjon. Vurdering av aggressive episoder utgjorde data for analysen, og en 3-faktormodell fikk støtte. De fleste episodene ble vurdert som irritasjonsutløste, som reaksjoner på frustrasjoner og opplevde krenkelser. Mange episoder ble også vurdert som instrumentelle, som ønske om kontroll eller å oppnå ønskede mål. En mindre andel ble vurdert å være knyttet til frykt og ønske om å forsvare seg.

Funnene peker på betydningen av miljøfaktorer for forebygging av vold ved psykiatriske sykehus. Belastende restriksjoner og tvangsbruk må tilpasses reell individuell risiko og det bør legges vekt på pasientens perspektiv og samarbeid ved håndtering av risiko. Beskyttende faktorer ved avdelingskulturen, og dermed relasjonell sikkerhet, bør også utvikles og sikres. Forståelse av variasjon i aggressiv atferd og kompetanse i å møte og behandle individuelle aggresjonsproblemer må stå sentralt.

Personalia

Ragnar Urheim har arbeidet som psykologspesialist ved Klinikk for Sikkerhetspsykiatri siden 1989. I tillegg til pasientarbeid har han hatt oppgaver innen fengselshelsetjeneste, rettspsykiatri, risikovurderinger og undervisning.  Doktorgradsarbeidet er utført ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Vest HF. Kandidaten har vært tilknyttet HEMIL-senteret, Det Psykologiske Fakultet, UiB. Hovedveileder har vært Arnstein Mykletun og biveileder Tom Palmstierna.

Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse, UiB. Avhandlingen er tilgjengelig i BORA. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte.