Nye potensielle biomarkører ved ADHD

Som ved andre psykiatriske lidelser er ADHD-diagnostikken basert på beskrivelser av pasientens adferd og tanker. Foreløpig finnes det ingen biomarkører eller laboratorietester for ADHD. DNA-varianter har vært de mest studerte biomarkørene ved ADHD, men undersøkelser av hjernestrukturer og proteiner har også vært foreslått. Formålet med doktorarbeidet var å studere potensielle biomarkører hos voksne ADHD-pasienter.

En studie var basert på tidligere funn som tyder på at CDH13 kan være et nytt kandidatgen for ADHD. Dette genet koder for proteinet T-cadherin, som blant annet er involvert i cellevandring og utvekst av nevroner.  Mavroconstanti påviste sjeldne varianter i T-cadherin og studerte effekten av disse variantene i cellekultur. Hun viste at proteinet tåler betydelige endringer i sin struktur og at disse variantene neppe kan forklare sammenhengen mellom CDH13-genet og ADHD.

Hun studerte også markører i genene TPH1 og TPH2, som koder for enzymer som produserer serotonin. Dette er et signalstoff i hjernen som kan være involvert i utvikling av angst, depresjon og spesifikke ADHD symptomer. Undersøkelsen av disse markørene i 1636 voksne ADHD-pasienter og 1923 kontrollpersoner fra fire europeiske land viste ingen signifikant sammenheng med ADHD.

Mavroconstanti undersøkte også sammenhengen mellom ADHD og hormonet adiponektin. Hormonet produseres i fettvev, og lave blodverdier har tidligere vært funnet ved overvekt, diabetes, hjertesykdom og psykiatriske lidelser som depresjon. Adiponektin bindes blant annet til T-cadherin. Nivået av høymolekylærvekt adiponektin i serum var nedsatt i ADHD-pasienter sammenlignet med kontroller etter korrigering for kroppsvekt, alder og kjønn. Dette tyder på at nivået av adiponektin i serum kan gjenspeile en felles underliggende sykdomsmekanisme som er involvert i ADHD og andre lidelser. Spesifikt rollen av høymolekylærvekt adiponektin i ADHD bør undersøkes nærmere. 

Personalia:

Thegna Mavroconstanti er født i Nicosia, Kypros. Hun har MA i engelsk fra Universitetet i Szeged i Ungarn fra 2002, BSc i molekylærbiologi fra Universitetet i Bergen fra 2006, MSc i human biologi fra 2009 og var i perioden 2010-2013 stipendiat fra Helse Vest / Psykiatrisk divisjon, Haukeland Universitetssykehus. Arbeidet er utført ved K.G. Jebsen Senter for studier av nevrosykiatriske lidelser, Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen med professor Jan Haavik som hovedveileder.