Hekking i Himalaya

Fjellrapphøna finnes utbredt i Himalaya mellom ca. 3500 moh. og 5500 moh. Denne studien er den første grundige undersøkelsen av artens hekkebiologi. Den tar for seg grunnleggende aspekter, som valg av reirområde, reirbygging, variasjon i egg- og kullstørrelse, leggetidspunkter, kullenes overlevelse og hunnens rugeatferd ut i fra miljøforholdene.

Reirene til fjellrapphøna lå gjerne i relativt tett vegetasjon, og var oftere plassert under Buskmure enn andre busker. Dette skyldes muligens at denne planten gav den rugende fuglen bedre kamuflasje. Mengden av reirmateriale minket utover i sesongen, trolig fordi tidlige kull trengte mer isolasjon mot det kalde klimaet tidlig om våren. Både kullstørrelse og rugeperioder gikk ned utover i sesongen, noe som kan skyldes hhv. en reduksjon i individuell kvalitet og stigende omgivelsestemperaturer. Bare 60 prosent av eggene klekte. Hekkingen ble ofte spolert ved at eggene ble trampet ned av beitedyr, at de ble stjålet av lokale barn, eller tatt av rovdyr. Analysene tydet på at reirene overlevde bedre i områder med tettere vegetasjon på bakken, noe som gjør reirene vanskeligere å finne for rovdyr.

Rugeatferden til fjellrapphøna (bare hunnen ruger) er tydelig styrt av rådende miljøforhold og lys. Blant annet var fuglene av i kortere perioder i kaldt vær enn i varmt. Dette er som forventet, hvis fuglene foretar en avveining mellom rugingen og å ta til seg næring – to aktiviteter som ikke lar seg kombinere. Hunnenes rugemønstre varierte dessuten tydelig gjennom døgnet, da de sjelden forlot reiret om natten, men ellers i snitt omkring fem ganger per dag. Mye av hekkebiologien til fjellrapphøna er etter alt å dømme kondisjonsstyrt, ved at f.eks. hunner som er i bedre form er i stand til å starte hekkesesongen tidligere, eller bruker mindre tid av reiret.

Få fugler har tidligere blitt studert i detalj i Himalaya. Studiet av fjellrapphøna er derfor nyttig, ikke bare for å få innsikt i denne artens biologi, men også for å øke vår forståelse av hvordan fugler i Himalaya generelt er tilpasset det ekstreme miljøet de lever i.

Personalia:

Ci Ren (f. 15. november 1959 i Tibet, Kina) arbeider som biolog ved Universitetet i Tibet, Lhasa. Han har hatt permisjon fra denne stillingen så lenge han har studert i Bergen. Studiet er utført ved Institutt for biologi, med støtte fra nettverket for universitetssamarbeid Tibet- Norge.