Hjem
Nye doktorgrader
Ny doktorgrad

Når magesåret sprekker

Kenneth Thorsen disputerer torsdag 30. oktober 2014 for p.hd.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Perforated peptic ulcer; epidemiology, management and outcome prediction”.

Hovedinnhold

Vår forskningsgruppe har funnet ut at antall nye tilfeller av sprukne magesår har holdt seg stabilt fra 2001-2010. Gjennomsnittsalderen til disse pasientene i Stavangerområdet er 68 år og nærmere en av fem pasienter dør i løpet av en måned etter innleggelse. Computer Tomography (CT) har erstattet det gamle røntgen-oversiktsbildet som diagnostisk verktøy, da CT fanger opp flere av pasientene med denne tilstanden. Kikkhullskirurgi brukes nå i over halvparten av tilfellene, mens det i starten av 2000-tallet stort sett ble gjort større åpne inngrep. Men det er ikke noen forskjell i overlevelse mellom kikkhullsoperasjon eller åpen operasjon.

Vi har etablert en statistisk modell bestående av seks faktorer som i 9/10 tilfeller kan forutsi om en pasient dør eller ikke. Disse faktorene er høy alder, kreftsykdom, forsinkelse fra innleggelse på sykehus til operasjon>24 timer, forhøyede nyre- og leverprøver (kreatinin og bilirubin) samt lave nivåer av albumin. Denne statistiske modellen presterte bedre enn etablerte skåringssystemer med tanke på å forutsi død.

Forskningsresultatene våre bekrefter at sprukne magesår ennå er et problem med høy dødelighet. Det at CT har erstattet det gamle røntgenbildet som diagnostikk gjør at vi fanger opp flere med tilstanden tidligere enn før, og man vet at for hver time som går fra fra sykdomsdebuten, jo større er risikoen for å dø. Det er derfor viktig å begrense denne forsinkelsesfaktoren, og det virker som CT er et riktig steg i så måte. Selv om vi ikke kan si at kikkhullskirurgi redder liv, så er det et mindre mutilerende inngrep. Det gir mindre arr, mindre smerte etter operasjon og man skrives ut fra sykehus tidligere.

Pasienter kan av og til fremstå kvikkere enn de i virkeligheten er. Hvis man fanger opp risikofaktorene som er tilstede for dårligere prognose, kan man være ekstra påpasselig på disse pasientene i forløpet etterpå. I tillegg er det en fordel å kunne informere både pasient og pårørende om hvilken prognose man står foran.

 

Personalia:

Kenneth Thorsen, født 29.07.77 i Sandnes, er utdannet cand.med. fra Universitet i Bergen i 2005 og har siden 2006 arbeidet ved Stavanger Universitetssykehus. Fra 2007 har han vært ansatt ved kirurgisk avdeling, og nå er han i spesialisering ved gastrokirurgisk avdeling. Forskningen har pågått i regi av gastrokirurgisk forskningsgruppe, med professor Kjetil Søreide som hovedveileder og professor Jon Arne Søreide som medveileder.