Lovende angrepspunkt mot kreftspredning og terapiresistens

For å kunne utvikle nye og effektive behandlingsformer for terapiresistent kreftsykdom er det en forutsetning å forstå de molekylære mekanismene involvert i utvikling av spesielt aggressive kreftcellepopulasjoner. Reseptor tyrosin kinaser (RTK) regulerer essensielle prosesser i normale celler og kreftceller. Axl er en slik RTK som spiller en viktig rolle ved utvikling av spredning. Høyt uttrykk av Axl er assosiert med dårlig prognose og en invasiv fenotype i flere kreftformer, inkludert  glioblastoma, brystkreft, prostatakreft og lungekreft.

De prekliniske studiene som presenteres i dette doktorgradsarbeidet etablerer at aktivering av Axl er en mekanisme for utvikling av resistens, både mot konvensjonell behandling med cellegift og moderne målrettet kreftbehandling. Arbeidet viser at Axl bidrar til kreftcellenes evne til å forandre seg (plastistitet) ved å tilegne seg stamcelle-lignede egenskaper. Doktorgradsarbeidet etablerer at dette er relatert til at Axl er uttrykt i spesielle stamceller i lunge og bryst som kan fornye seg selv eller bli til en av flere ulike typer modne vevsceller (differensiering). Wnuk-Lipinska’s doktorgradsarbeid har dermed etablert en link mellom epiteliale vevsspesifikke stamceller og terapiresistens i kreftcellene.

Doktorgradsarbeidet viser videre at kreftceller som har utviklet resistens mot tilgjengelig behandling kan sensitiseres ved hemming av Axl reseptoren. Dette forskningsarbeidet bidrar dermed til å etablere Axl RTK som et lovende angrepspunkt for målrettet behandling av terapiresistente svulster og avansert kreftsykdom.

Personalia:

Katarzyna Wnuk-Lipinska (f. 1984) er født i Polen og utdannet Master of Sciences i Bioteknologi ved University of Life Sciences i Bydgoszcz i Polen. Hun har videre studert genetikk ved Wageningen University i Nederland. Wnuk-Lipinska er tildelt en næringsrettet ph.d.-stipend fra Norges Forskningsråd (2011 – 2014). Doktorgradsarbeidet har blitt utført ved Institutt for biomedisin ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen og BerGenBio AS, under veiledning av Professor James B. Lorens og Seniorforsker Dr. David Micklem.