Fysisk aktivitet og kosthold tett knyttet til sosial status

Kosthold er knyttet til sosioøkonomisk status hos både voksne og unge og en ser ofte mer usunn kost hos unge og voksne med lavere sosioøkonomisk status. Mens voksne med lavere sosioøkonomisk status har høyere fysisk aktivitetsnivå enn de med høyere sosioøkonomisk status er det omvendt med de unge: unge med lavere sosioøkonomisk status har lavere fysisk aktivitetsnivå. De sosiale forskjellene i fysisk aktivitet og kosthold ser ut til å forklare noen av helseforskjellene en ser, viser ny forskning fra Jonas Finger og kolleger.

I denne studien har forfatterne brukt data fra to store nasjonale helseundersøkelser i Tyskland, den ene for voksne og den andre for ungdommer, for å undersøke forholdet mellom sosioøkonomisk status, fysisk aktivitet og kosthold.

Forfatterne fant at tyske voksne og unge med lavere sosioøkonomisk status oftere konsumerer sukkerrik og fettrik mat og sjeldnere frukt og grønnsaker enn voksne og unge med høyere sosioøkonomisk status. Mens voksne med lav sosioøkonomisk status hadde et høyere fysisk aktivitetsnivå, muligens fordi de oftere har mer fysisk krevende arbeid enn voksne med høy status, var forholdet omvendt hos ungdom. Ungdom med foreldre med lav sosioøkonomisk status hadde et lavere fysisk aktivitetsnivå, muligens fordi de brukte mer tid med elektroniske medier enn ungdom med høyere sosioøkonomisk bakgrunn.

Forfatterne konkluderer med at ungdom med lavere sosioøkonomisk bakgrunn har en høyere risiko for å utvikle overvekt, fordi de ofte har lavt energiforbruk og høyt energiinntak på samme tid. Helsefremmende tiltak er nødvendige for å øke det fysiske aktivitetsnivået og for å redusere forbruket av usunn, sukker- og fettrik, mat i hele befolkningen.

Personalia:

Jonas Finger studerte idrettsvitenskap og statsvitenskap i Frankfurt am Main. Deretter studerte han ved Senter for Internasjonal Helse (SIH) ved Universitetet i Bergen, Nordiska Hälsovårdshögskolan i Göteborg og Charité-Universitetet i Berlin, og han fikk sin mastergrad i 2009. Arbeidet med avhandlingen har han gjort i tett samarbeid med Prof. Thorkild Tylleskär ved SIH. Jonas Finger arbeider som forsker ved Institutt for epidemiologi og helseovervåking ved Robert Koch Instituttet i Berlin, der han har vært siden 2009.