Etnisk og islamsk identitet og tilhørighet i Etiopia

Det empiriske hovedfokuset i avhandlingen er den østlige Gurage-befolkningen i Sør-Etiopia. Bakteppet er den etniske føderalistiske restruktureringen av den etiopiske staten og dannelsen av en egen «Siltie»-identitet i 2001. Det østlige Gurage er et område og en befolkning i Etiopia som feilaktig er blitt forstått som del av en overordnet Gurage-identitet. Arbeidet er originalt, og bortsett fra en del studier utført av historikere og statsvitere er det få arbeider som fokuserer på denne delen av den etiopiske befolkningen.

Teoretisk analyserer avhandlingen forskjellige former for østlige Gurage-etnisiteter, slik de fremkommer i ulike historiske og politiske sammenhenger. Mens de få eksisterende studiene legger vekt på felles språk og religion, peker avhandlingen på at klanvesen og lokalitet er de viktigste markørene for etnisitet og identifikasjon i Siltie-befolkningen. I tillegg viser studien den kritiske betydningen islam har for lokal identitet og følelse av tilhørighet i den østlige Gurage-befolkningen. Her legger avhandlingen særlig vekt på en historisk og etnografisk vurdering av de dominerende islamske ritualene i regionen.

Studien dokumenterer således at selv om historie er viktig, så er ikke historien bestemmende for dagens utvikling. Argumentet som presenteres er heller at historien er en kilde til hvordan lokalsamfunn på dynamisk vis kan "konstruere" sine egne tradisjoner og historier for å utnytte nye politiske muligheter. Dette blir basis for konstruksjonen av en ny og egen Siltie-identitet som en politisk akseptert identitet innen det føderalistiske etiopiske styringssystemet.  I dette systemet, som ble etablert i Etiopia i 1991, er etnisk identitet knyttet til territorium. Dette er basis for den regionale oppdelingen av landet. I dag fremstår altså den østlige Gurage-befolkning som en egen Siltie-befolkning, med eget territorium, og dermed en definert plass i det etiopiske statssystemet.

Personalia:

Zerihun Woldeselassie (f. 1969) har en bachelorgrad i filosofi og videre studier i sosialantropologi fra Etiopia. Han har hovedfag i antropologi fra Universitetet i Tromsø (2002). I Etiopia har han jobbet som lektor ved universitetene i Bahir Dar og Addis Abeba. Siden 2005 har han vært knyttet til Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, der han var stipendiat (2005-2007) med finansiering fra «The Fredrik Barth – Sutasoma/University of Bergen Fellowship in Social Anthropology.»