Overfølsomme reseptorer på immunceller ved Sjögrens syndrom

Sjögrens syndrom er en revmatisk sykdom hvor kroppens egne immunceller bryter ned kjertlene som produserer spytt og tårer. Symptomene som er karakteristisk for sykdommen er tørrhet i munn og øyne.  Pasientene har ofte ytterligere plager som er typiske for revmatikere, som smerter i ledd og muskler samt kronisk tretthet. Sjögrens syndrom rammer i hovedsak middelaldrende kvinner, og årsaken til at sykdommen oppstår er fremdeles uviss. Behandlingen som tilbys er for det meste symptomatisk, og er ikke tilfredsstillende, så kartlegging av både årsak og utvikling av sykdommen er nødvendig for at nye og bedre medikamenter skal kunne utvikles.

Målet ved studien var å undersøke en type gjenkjennelses-reseptorer, såkalte Toll-liknende reseptorer (TLR), som finnes på immunceller. Disse reseptorene starter immunresponser og aktiverer immunceller ved å gjenkjenne ulike strukturer, proteiner eller arvemateriale (DNA/RNA) fra bakterier og virus. Forskning har vist at disse reseptorene er involvert i andre autoimmune sykdommer, men de har frem til nå ikke blitt noe særlig studert i Sjögrens syndrom. Målet ved studiene var å undersøke om disse reseptorene kan ha en funksjon i utviklingen av Sjögrens syndrom.

Ved bruk av følsomme immunologiske metoder har Karlsen i dette prosjektet undersøkt TLR-uttrykk på ulike immunceller hos pasienter med Sjögrens syndrom. Det ble ikke funnet forskjell i TLR7 og -9-uttrykk i B-celler, men B-celler fra pasientene produserte tydelig mer av flere typer signaleringsmolekyler enn B-celler fra friske kontroller etter stimulering via TLR7 og -9. I tillegg ble andre immunceller undersøkt for uttrykk av TLR, og det ble funnet økt uttrykk av TLR7 og -8, og lavere uttrykk av TLR5 og -9 hos pasientene sammenlignet med friske kontroller. Dette tyder på at flere TLR har en rolle i utviklingen av Sjögrens syndrom.

Personalia:

Marie Karlsen er født i 1983 og vokste opp i Bergen. Hun har en mastergrad i medisinsk cellebiologi fra Universitetet i Bergen. Doktorgradsprosjektet er gjennomført ved Broegelmanns Forskningslaboratorium, Klinisk Institutt 2 fra 2011-2015, med Torbjørn Hansen, Silke Appel og Roland Jonsson som veiledere.