Vitamin D og hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdommer er en av hovedårsakene til at nordmenn dør eller blir uføre for tidlig i livet. Sykdomsrisikoen er delvis arvelig betinget og kan delvis forebygges av kosthold og livsstil. Kjente faktorer som røyking, fedme, inntaket av salt, sukker, mettet fett, alkohol, frukt og grønnsaker forklarer mye av den risikoen vi selv kan påvirke, men ikke alt. Vitamin D, som vi får i oss gjennom kosten, og fra sola, kan være en av flere ukjente faktorer som forklarer resten.

Degerud har studert nivåene av vitamin D målt i blodet til pasienter innlagt på sykehus med mistanke om hjertesykdom. Informasjon om årsaken til dødsfall som forekom i årene etter målingen av vitamin D ble innhentet fra dødsårsaksregisteret, blant annet for hjerte- og karsykdom. I en mindre gruppe pasienter har graden av underliggende hjertesykdom, selve forsnevringen av kransårene som forsyner hjertet med blod, blitt målt to ganger ved hjelp av koronar angiografi.

Degerud observerte ingen sammenheng mellom vitamin D-nivåer og forverring av den underliggende hjertesykdommen, men observerte at pasienter med lave vitamin D-nivåer hadde økt risiko for totaldød samt økt risiko for død av hjerte- og karsykdommer sammenlignet med pasienter med medium nivåer. I tillegg hadde pasienter med høye nivåer av vitamin D økt risiko for totaldød, noe som antyder at en sammenheng med totaldød er U-formet. Han undersøkte også betydningen av å justere enkeltmålinger av vitamin D for sesongvariasjon ved bruk av cosinor-modeller, et problem forskere møter når de studerer vitamin D.

Gjennom arbeidet har Degerud bidratt med data som viser at hjertepasienter med lave vitamin D-nivåer i blodet har økt risiko for død, blant annet av hjerte- og karsykdom. Resultatene antyder også at de med relativt høye nivåer av vitamin D har økt risiko for død. Funnene lot seg ikke forklare av endringer i graden av kransåreforsnevring, hvor ingen sammenheng ble observert. Arbeidet bidrar også med støtte for bruken av cosinor-modeller når forskere skal justere vitamin D-målinger for sesongvariasjon, da dette er en feilkilde som kan gi unøyaktige resultater innenfor forskning.

Personalia

Eirik Magnus Meek Degerud er oppvokst i Oslo og utdannet klinisk ernæringsfysiolog ved det medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB i 2011. Samme året begynte han som stipendiat ved klinisk institutt 1 ved UiB, under veiledning av Jutta Dierkes samt Ottar Nygård og Stefan de Vogel.