Diskuterte kommunenes rolle i beredskapstider
Semesterets siste arrangement i regi av Pandemisenteret ble en fruktbar diskusjon der blant andre den tidligere legevaktsjefen i Bergen kom med sine innspill basert på kommunens erfaringer gjennom koronapandemien.
Hovedinnhold
Torsdag 16. juni inviterte Pandemisenteret til lunsjseminar og debatt om kommunehelsetjenesten i beredskapstider.
Utgangspunktet for debatten var koronakommisjonens siste rapport som blant annet peker på en skjevfordeling av konsekvensene av pandemien og tiltak blant befolkningen, ubalanse i avgjørelsene tatt sentralt og lokalt og utfordringer ved organisering og håndtering av pandemien i kommunehelsetjenesten.
Et sentralt spørsmål var hvilken lærdom vi kan dra og ta med oss inn i nye kriser, som for eksempel flyktningkriser eller dersom det kommer en ny pandemi.
Til å svare på dette var Preben Aavitsland fra FHI med digitalt, Hroar Espeland fra Caritas, Rolv Terje Lie fra UiB og Koronakommisjonen, Karl Harald Søvig fra Det juridiske fakultet og tidligere legevaktsjef Dagrun Waag Linchausen fra Bergen kommune.
Rolv Terje Lie fra Koronakommisjonen innledet med å trekke fram noen av kommisjonens konklusjoner. Han la vekt på behovet for å nå ut med kunnskap til innvandrergrupper, uheldige "silobegrensninger" og at sentrale myndigheter i for liten grad lyttet til kommunene. Han tok til orde for at kommunelegens rolle bør styrkes og at det er viktig å utnytte muligheten til å lære av erfaringer og dataressurser som er samlet gjennom pandemien.
Vil ha færre skillelinjer
Tidligere legevaktsjef Dagrun Waag Linchausen fortsatte med å gi sine innspill til hvordan kommunehelsetjenesten kan bli mer inkludert neste gang det kommer en stor krise. Hun mener det er viktig at kommunene blir varslet om nye endringer i god tid, at informasjon fra de sentrale helsemyndighetene må være forståelig og at kommunene bør inviteres med i planleggingen.
Linchausen mener også de kommuneansatte bør være mindre opptatt av skillene mellom de ulike nivåene og etatene neste gang alarmen går.
– Vi må ikke være så søyleorienterte, og heller brette opp ermene og trå til der det gjelder, sa Linchausen.
Dekan Karl Harld Søvig fra Det juridiske fakultet la vekt på rollefordelingen i en krise og at pandemien førte til ny lovgivning i ekspressfart. Han trakk også fram immigranters lovfestede rett til smittevernhjelp, også for de såkalt papirløse, men at kommunikasjonen med noen grupper var en utfordring.
– Kunnskapen må bli tilgjengelig
Hroar Espeland fra Caritas delte sine erfaringer fra innvandrergruppenes ståsted. Han mener det er viktig at forskningskunnskapen blir gjort mer tilgjengelig for innvandrere og at man unngår administrative snubletråder.
– Ekspertisen kan komme inn på bakkeplanet der det skjer, sa Espeland.
Preben Aavitsland fra FHI gav kommunene ros for håndteringen og minnet om at FHI brukte mye tid på å støtte små og mellomstore kommuner gjennom pandemien. Ved en ny krise mener Aavitsland det burde bli tydelig hvem som har kompetansen til å veilede kommuner i oppfølgingen av flyktninger.
– Jeg mener man burde hatt en statlig etat som har en forpliktelse til å støtte helseforhold blant flyktninger, sa Aavitsland.
Han la videre vekt på at den digitale kommunikasjonen med kommunene har blitt mye bedre som følge av pandemien og at samarbeidet med de frivillige fortsatt vil være viktig når neste krise rammer.
