Bred oversikt over plastforskning ved UiB i Plastnettverkets første fysiske seminar

En regnfull tirsdag morgen i november var cirka 30 forskere, studenter og andre interesserte samlet på Scandic Bergen City i Plastnettverket sitt første seminar. Målet med dette arrangementet var å vise frem mangfoldet av plastforskning ved UiB og gi medlemmene i nettverket en mulighet til å møte hverandre og diskutere aktuelle spørsmål vedrørende plastproblematikken.

UiB Marin satsing har rekruttert tre fremtredende plastforskere til førsteamanuensis II stillinger. Tanja Kögel og Amy Lusher er tilknyttet Institutt for biovitenskap, mens Marte Haave er ansatt ved Institutt for kjemi. De forsker på marin forsøpling og mikroplast fra ulike, men komplementerende perspektiver. På grunn av pandemien har tiltredelsesforelesningene deres blitt utsatt, men nå fikk Tanja, Amy og Marte endelig muligheten til å presentere sin forskning.

I sitt foredrag «The hazard of microplastic in seafood – methods we need for risk assessment» understreket Tanja Kögel behovet for å utvikle verktøy for å gjennomføre risikovurdering av mikroplast. Sjømatnæringen er svært viktig for norsk økonomi og overvåking av norsk sjømat er en forutsetning for sjømateksport og handel. For å kunne analysere risikoen må vi også vite hvordan mikroplast finner veien inn i sjømat og hva effektene er.

Amy Lusher snakket om "Microplastics from Local to Global Knowledge​. Method developments leading to monitoring and the global topic of harmonisation vs standardization”. Mikroplastforskning er et voksende felt med et stort antall nye eller forbedrede analysemetoder som tilbys på månedlig basis. Det internasjonale samfunnet har mye arbeid å gjøre for å oppnå harmonisering innen identifisering og kvantifisering av mikroplast. Vi må erkjenne de mange verdifulle metodene som allerede er utviklet og fokusere på å sammenligne og validere bruken av dem, og anbefalingene må endres og optimaliseres etter hvert som forskningen skrider frem.

Marte Haave presenterte Norce-UiB samarbeidsprosjekter og det nylig etablerte North Atlantic Microplastic Centre (NAMC). Dette forskningssenteret har som mål å forbedre analysemetoder, kartlegge omfang og effekter av mikroplast, og bygge en helhetlig kunnskapsbase som kan støtte norsk forvaltning og næringsliv. Martes forskning er også omtalt i den nye dokumentaren Plasthavet som vises på NRK.

Plastnettverket deltok på den nasjonale strandryddeuken i september. – Jeg er glad for å være en del av et studentmiljø som er så engasjert i et så viktig problem, sier bærekraftpilot Ingeborg Rønning. Mengden plastforsøpling på stranda ga sterke inntrykk til alle deltakerne. LLes mer om strandrydding i Stabbevika her.

Plastforurensning er et problem både for dyrelivet og oss mennesker. Jutta Dierkes fra Klinisk institutt snakket om hva som skjer med mikroplastpartikler i tarmen. Mikroplastpartikler kan absorberes i tarmkanalen, og både størrelse, form og eksponering ser ut til å påvirke absorpsjonen. Forskning på helseeffekter av mikroplast er fortsatt på et veldig tidlig stadium.

Marin plast er også en regulatorisk utfordring. Sigrid Eskeland Schütz fra Det juridiske fakultet presenterte regelverket som består av både horisontal og sektoriell regulering. Marin forsøpling er et grenseoverskridende problem med menneskelig forbrukerisme som grunnårsak.

Hvorfor plastavfall finnes enkelte steder er ingen tilfeldighet, men kan forklares med matematiske modeller. Guttorm Alendal fra Matematisk institutt viste plasttransport i marine farvann og resultater fra forsøk på transport av sporstoffer i Byfjorden i Bergen. Forskningsprosjektet Fluxes and Fate of Microplastics in Northern European Waters skaper ny kunnskap og forståelse om kilder, transport, forekomst og skjebne til små mikroplaster i de nordlige havområdene.

Stipendiat Linn Merethe Brekke Olsen snakket om forekomsten av mikroplast (ned til 5 μm) i vannsøylen i Norsk-Grønlandshavet. Konsentrasjonene av mikroplast var høyere i overflatelaget og avtok mot dypere vann. Plasttypene som finnes i prøvene (PP, PE og PET) er blant de vanligste polymerene som brukes i dagens samfunn.

Felles budskap fra alle foredragsholdere var at det trengs mer forskning og informasjon omkring plastproblematikken. EU, Plastic policy og Horizon Europe gir mange muligheter for plastforskning. Forurensning (inkludert plastforurensning) er også et av temaene i EUs samfunnsoppdrag Restore our Ocean and Waters. Hvis du vil vite mer om EU muligheter, ta kontakt med Charlotte Eide ved UiBs Brussel-kontor. 

Det første møtet i Plastnettverket viste at den pågående forskningen ved UiB og partnerinstitusjoner dekker et bredt spekter av plastrelaterte problemstillinger. Flere samarbeid mellom nettverksmedlemmer er også allerede etablert gjennom pågående forskningsprosjekter. De mange kunnskapshullene i plastforskningen og de sammenkoblede presserende problemene plastforurensning forårsaker, krever nye prosjekter og tverrfaglige samarbeid for å løse. Plastnettverket har som mål å legge til rette for og støtte slike initiativ.