Biologiske risikofaktorer og genmodifiserte organismer

Biologiske risikofaktorer finnes over alt. På laboratorier, i industrien, ved pasientkontakt, arbeid med forsøksdyr og fisk, på reiser, ved avfallssortering, fra infiserte sprøytespisser og i inneklimaet for å nevne noen. Biologiske risikofaktorer kan være bakterier, sopp, parasitter, cellekulturer, virus, prioner, toksiner og allergener som kan føre til infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker eller miljø.

De aller fleste er ufarlige og nødvendige, men mange biologiske faktorer kan allikevel gi helseskader, sykdom og allergi.

Det avhenger av:

• de skadelige egenskapene til den biologiske risikofaktoren
• mengden biologisk risikofaktor på arbeidsplassen
• spredning på arbeidsplassen
• hvordan de kommer inn i kroppen
• den enkelte arbeidstakers mottakelighet for den biologiske risikofaktoren

Rapporteringsskjema for biologiske risikofaktorer

Opplæring skal inneholde informasjon om hvilke biologiske risikofaktorer arbeidstakerne kan bli eksponert for, og hvilken helseskade slik eksponering kan medføre.

Viktigheten av personlig hygiene og rengjøring av arbeidsplassen, samt bruk og håndtering av arbeidstøy og personlig verneutstyr. Skriftlige prosedyrer hvis uhell oppstår skal være utarbeidet og lett tilgjengelig. Det skal informeres om tiltak som kan hindre og redusere eksponering, herunder de ulike inneslutningsnivåene som kreves. Det skal også informeres om helseundersøkelse og vaksine dersom en risikovurdering viser at personen er utsatt for biologiske risikofaktorer.

God hygiene er viktig for å hindre smitte mellom smittekilder og mennesker. God hygiene betyr her både at man ikke skal spise eller drikke på laboratoriet i tillegg til god håndhygiene, samt at vi ikke skal ha ting på laboratoriet som vi ikke rengjør "on site" før vi tar det ut fra klassifisert lab. Det gjelder bl.a. klær og mobiltelefoner.

For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad/rapporteringsskjema som inneholder opplysninger om navn, leverandør, helseskadelige egenskaper, smittefare, risikomoment, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Eventuelt kan man benytte stoffkartoteket (se lenke på HMS-portalen).

Dersom arbeidstakeren er eller har vært eksponert for biologiske risikofaktorer i smitterisikogruppe 3 og 4 skal dette registreres i et register. Registeret skal inneholde informasjon om navn, fødselsnummer, type arbeid og hvilken biologisk faktor. Registeret skal oppbevares i minst 40 år etter at eksponeringen er opphørt. Eventuelt kan stoffkartoteket benyttes (se lenke på HMS-portalen).

Alt arbeid med biologiske risikofaktorer skal risikovurderes. Risikovurderingen skal ta hensyn til

• eksponering
• sikker lagring
• hvilke biologiske faktorer som kan forekomme
• giftige/skadelige stoffer
• smitterisikogruppe
• opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorene
• sannsynligheten for helseskade
• kunnskap om at en påvist sykdom kan ha direkte forbindelse med arbeidet
• anbefalte verne- og sikkerhetstiltak
• mulighet for tyveri av biologisk faktor

For risikovurdering av biologiske faktorer har UiB utarbeidet et eget skjema.

Utfyllende informasjon i Forskrift om utførelse av arbeid.

Dersom risikovurderingen viser at arbeidstaker kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse.

Informer Arbeidstilsynet minst 30 dager før enheten begynner å bruke biologiske risikofaktorer i smitterisikogruppe 2, 3 og 4. Hensikten med informasjonen er at Arbeidstilsynet skal kunne vite at det er gjort en risikovurdering, og at det er planlagt å sette i verk tiltak for å beskytte arbeidstakerne. Der finnes per i dag ikke et eget skjema for innsending av informasjon. Dersom Arbeidstilsynet har kommentarer til meldingen responderer de innen 30 dager.

• Importtillatelsen må være godkjent før en bestiller smittestoff fra utlandet:
  • Klareres med komité for biosikkerhet, via ansvarlig for arbeid med biologiske faktorer på din enhet.
  • Søkes om dispensasjon til helsedirektoratet.
  • Husk å be om at vedtaket blir skrevet på norsk og engelsk, da dette ofte kreves ved bestilling av slikt materiale.
  • Rettslig grunnlag: Forskrift om smittefarlig materiale

Dersom enheten kjøper inn cellelinjer, humant materiale eller mus/rotter utenom ordinære leverandører, så må materialet kontrollers for smittefarlige humane patogener. Dette kan sjekkes ved PCR.

Større mengder flytende biologisk avfall skal enten autoklaveres (ved mengder større enn 1 liter) og leveres som problemavfall, eller tilsettes virkon (ved mengder mindre enn 1 liter) og leveres som problemavfall. Mindre mengder (eppendorfrør og falconrør) kan leveres direkte som problemavfall. Det flytende avfallet skal emballeres i en lekkasjesikker beholder (f.eks. rør eller flaske med skrukork) og deretter i gul avfallsbeholder.

Fast biologisk avfall (f.eks. agarskåler) avhendes direkte i gul avfallsbeholder som problemavfall. 

Biologiske prøver som inneholder antibiotika behandles som flytende / fast biologisk avfall og levers som problemavfall.

GMO omfatter ikke organismer som har fått forandret sin genetiske sammensetning ved hjelp av konvensjonell (tradisjonell) kryssing eller ved mutagenese (mutagenese innebærer bruk av kjemikalier eller strålebehandling som gir forandringer i DNA).

I prinsippet kan alle organismer genmodifiseres, og metodene som benyttes for å introdusere det ønskede DNA-et vil variere fra art til art. Mikroorganismer er enkle å dyrke i store mengder og kan relativt lett genmodifiseres. Genmodifiserte bakterier blir brukt til forskning og produksjon av gener, genfragmenter, vitaminer og proteiner. GMO inngår dessuten i industrielle prosesser, som for eksempel næringsmiddelindustrien.

For mer informasjon om genmodifiserte mikroorganismer se Bioteknologirådet sine nettsider.

En virksomhet klassifiseres i en av fire klasser, med tilhørende inneslutningsnivåer:

• Klasse 1. Virksomhet som ikke innebærer risiko eller bare ubetydelig risiko for menneskers og dyrs helse og miljøet, med inneslutningsnivå 1.
• Klasse 2. Virksomhet som innebærer liten risiko for menneskers og dyrs helse og miljøet, med inneslutningsnivå 2.
• Klasse 3. Virksomhet som innebærer moderat risiko for menneskers og dyrs helse og miljøet, med inneslutningsnivå 3.
• Klasse 4. Virksomhet som innebærer stor risiko for menneskers og dyrs helse og miljøet, med inneslutningsnivå 4.

En må søke om GMO-godkjenning av laboratorium med inneslutningsnivå 1 og 2 innen 45 dager før oppstart. Søknad om GMO-godkjenning av laboratorium som krever inneslutningsnivå 3 og 4 godkjenning skal foreligge innen 90 dager før oppstart. Godkjenningsmyndighet er Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har utarbeidet en ny GMO-portal som skal benyttes til å sende søknader og meldinger om innesluttet bruk av genmodifiserte organismer til Helsedirektoratet: GMO-portalen.

Utslipp eller annet uhell ved bruk av GMO:

• Helsedirektoratet skal varsles umiddelbart. Kontakt Avdeling for legemidler og biomedisin på epost GMO-boksen@helsedir.no.
• Meldes som HMS-avvik (logg inn på UiBHjelp og velg "Avvik")

Større mengder flytende biologisk avfall (GMO) skal enten autoklaveres (ved mengder større enn 1 liter) og leveres som problemavfall, eller tilsettes virkon (ved mengder mindre enn 1 liter) og leveres som problemavfall. Mindre mengder (eppendorfrør og falconrør) kan leveres direkte som problemavfall. Det flytende avfallet skal emballeres i en lekkasjesikker beholder (f.eks. rør eller flaske med skrukork) og deretter i gul avfallsbeholder.

Fast avfall (f.eks. agarskåler) avhendes direkte i gul avfallsbeholder som problemavfall. Fast biologisk avfall som har vært i kontakt med GMO-virus må inaktiveres med virkon før avhending.

Biologiske prøver som inneholder antibiotika behandles som flytende / fast biologisk avfall og levers som problemavfall.

For lettere å vurdere og klassifisere risiko kan man benytte dette registrerings- /rapporteringsskjemaet. 

Dersom arbeidstakeren er eller har vært eksponert for biologiske risikofaktorer i smitterisikogruppe 3 og 4 skal dette registreres i et register. Registeret skal inneholde informasjon om navn, fødselsnummer, type arbeid og hvilken biologisk faktor. Registeret skal oppbevares i minst 40 år etter at eksponeringen er opphørt. Eventuelt kan stoffkartoteket benyttes (se lenke på HMS-portalen).

For risikovurdering av GMO har UiB utarbeidet eget skjema.

Kan aktiviteten medføre fare for arbeidstakers helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes. 

Nyttig informasjon dersom du er uheldig og får stikk-/kuttskade

For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som inneholder opplysninger om

• navn
• leverandør
• helseskadelige egenskaper
• smittefare
• risikomoment
• forebyggende vernetiltak
• førstehjelpsbehandling.

UiB har utarbeidet et rapporterings-skjema som kan benyttes.

Det er etablert en komite for biosikkerhet. Komiteen skal være et rådgivende organ ved UiB i forbindelse med bruk av biologiske risikofaktorer og genmodifiserte organismer. Komiteen skal rådgi enheter i forbindelse med godkjenninger og søknader, påse at regelverk til enhver tid er oppdatert og bistå ved spørsmål om risikovurdering.

Henvendelser til komiteen kan gjøres via selvbetjeningsportalen UiBHjelp, velg kategorien "Få hjelp".

Retningslinjer for biologiske risikofaktorer

Retningslinjer for genmodifiserte organismer