Ergonomi i laboratorier

Tiltak for å redusere risiko kan være både organisatoriske, tekniske, og individuelle og bør prioriteres i denne rekkefølgen. Tiltak må alltid sees i sammenheng med økt risiko for andre eksponeringer. Ved plager eller spørsmål om tilrettelegging eller risikovurderings, ta kontakt med Bedriftshelsetjenesten.  

Organisatoriske tiltak: 

• variere arbeidsoppgaver 
• legge inn pauser 
• gi bedre opplæring, informasjon og veiledning
• involvere arbeidstakerne i planlegging og gjennomføring av arbeidet 

Tekniske tiltak knyttet til: 

• arbeidsutstyr 
• arbeidsbord 
• belysning
• temperatur 
• støy 

 Individuelle tiltak: 

• verneutstyr 

Ensformig arbeid er arbeid som kjennetegnes av at én eller noen få enkle arbeidsoperasjoner gjentas i mange repetisjoner eller langvarig i tid og uten pause, og at det skjer i så stor grad at det kan føre til helseskade. Arbeidstakere som over lengre tid utfører slikt arbeid, har økt risiko for plager i muskler, sener, ledd eller nerver. Typiske helseplager blant ansatte på laboratorier kan være plager og smerter i rygg, skulder, nakke, albue og håndledd. 

Arbeidstilsynet bruker en vurderingsmodell for ensformig arbeid for å hjelpe arbeidsgivere med å kartlegge og risikovurdere arbeidsoperasjoner som kan føre til helseskade. Modellen tar utgangspunkt i vanlige arbeidsoppgaver og vurderer ulike forhold som hyppighet, arbeidsstilling, handlefrihet og arbeidsinnhold. Denne vurderingsmodellen kan være relevant ved risikovurdering av arbeidsforholdene. Ta kontak med Bedriftshelsetjenesten dersom dere ønsker bistand i risikovurdering. 

Les mer om ensformig arbeid og hvordan dere kan risikovurdere dette på Arbeidstilsynet sine nettsider. 

Stående arbeid er arbeid som utføres i stående eller gående stilling, og som kan medføre belastning på muskler, ledd, sener og blodomløp i beina. Arbeidstakere som over lengre tid utfører stående arbeid, har økt risiko for plager i beina, ryggen og nakken. Tiltak som bruk av matte på gulvet kan komme i konflikt med bruk av stol, og noen ganger er det mer hensiktsmessig å bruke behagelig skotøy. Ideelt sett bør gulvbeleggets mykhetsgrad tas med i vurderingen ved legging av gulvet. 

Vurderingsmodell for stående arbeid er et verktøy som Arbeidstilsynet har utviklet for å hjelpe arbeidsgivere med å kartlegge og risikovurdere arbeidsoperasjoner som kan føre til helseskade. Modellen tar utgangspunkt i vanlige arbeidsoppgaver og vurderer ulike forhold som hyppighet, arbeidsstilling, handlefrihet og arbeidsinnhold.  Denne vurderingsmodellen kan være relevant ved risikovurdering av arbeidsforholdene. Ta kontak med Bedriftshelsetjenesten dersom dere ønsker bistand i risikovurdering. 

Les mer om stående arbeid og hvordan dere kan risikovurdere dette på Arbeidstilsynet sine nettsider.

Arbeid i laboratorier består av forskjellige typer arbeidsoperasjoner som gir anledning til varierte arbeidsstillinger/bevegelser – stå, gå, sitte eller ”sittestå”. En del laboratoriearbeid er ensidig gjentagende arbeid og medfører ofte låste arbeidsstillinger over et lengre tidsrom. Laboratoriestolen er et viktig hjelpemiddel for en god tilpasning av arbeidsstillinger/arbeidsoppgaver. Stoler som inspirerer til bevegelse og variasjon er ønskelig ut fra et forebyggende perspektiv. Opplæring mht bruk av stolene er nødvendig slik at den laboratorieansatte får et bevisst forhold til bruken av stolene. 

Hva er viktig:  

• Brukervennlighet: Stolene skal benyttes av flere personer, skal benyttes til ulike arbeidsoperasjoner og må være enkle å regulere til ønsket stilling. Armlener er ikke ønskelig som standard. 
• Reguleringsmuligheter: Setedybde, setevinkel, setehøyde, ryggstøtte og evt. fotring.
• Stolene bør ha trinser tilpasset glatt golv.
• Stolene må ha trekk som tåler laboratorierenhold. Understellet bør være av metall og ikke av sort plast pga bedre renhold. 

Råd:  

• Det anbefales å ha et utvalg av ulike stoltyper i et laboratorium. Vær bevisst ditt valg av stol i forhold til arbeidsoperasjonen:
• En ”allroundstol” med ryggstøtte (kontorstoltype) som kan benyttes til flere arbeidsoperasjoner der en blir sittende over lang tid (Bilde 1). Høyden på stolen, dvs lifthøyden, må være forskjellig avhengig av hvor stolen skal benyttes. Ved behov for høy lift må fotring/støtte monteres (Bilde 2).
• Det finnes hjelpemidler (eks. armlener) som kan benyttes til spesielle arbeidsoperasjoner.
• En litt mindre ”allroundstol” med ryggstøtte som også kan benyttes som ”stå-sittestol”. Lifthøyden bør da være middels høy og uten påmontert fotring. Utformingen av stolsetet gir en åpen hoftevinkel (”sadelstilling”) med god balanse i bekkenet, som gir et gunstig utgangspunkt for ryggen ved ulike typer laboratoriearbeid (Bilde 3).
• En liten krakktype (Bilde 4) uten ryggstøtte og uten fotring som kan benyttes til spesielle arbeidsoperasjoner hvor det for eksempel er liten plass eller man skal sitte kortere perioder. Det finnes også flere gode krakkmodeller med sadelsete  

Foto/ill.:

www.uib.no

Foto/ill.:

www.uib.no

Foto/ill.:

www.uib.no

Foto/ill.:

www.uib.no

Kilde: Ergonomi i laboratorier.pdf (uib.no) 

"Ergonomi i laboratorier" er et samarbeidsprosjekt mellom bedriftsfysioterapeutene fra UiO, UiB, NTNU og SINTEF. 

Ofte vil benkene på laboratoriet ikke være justerbare i høyden. Derfor er det viktig at benkene er høye nok slik at en har mulighet til å justere høyden på stolen og utstyret der det er nødvendig. For eksempel er mikroskoper i større grad justerbare nå enn tidligere. Det er uansett ikke hensiktsmessig at instrumenter som må kalibreres brukes på hev-senk pulter. 

I noen laboratorier tilbringer ansatte mer tid på kontoret enn på laboratoriet. Da er det mer hensiktsmessig å bruke ressurser på å tilpasse kontorarbeidsplassen. 

Faste plasser på laboratoriet gjør at ansatte kan innrede benk og arbeidsstasjon etter egne behov basert på individuelle forutsetninger og hvilke oppgaver de skal løse. Dette bør prioriteres i opplæringen av nye ansatte.  

Hev-senk avtrekksskap har høyere kostnad og medfører logistiske utfordringer, som gjør at det ikke alltid er hensiktsmessig at alle avtrekksskapene på laboratoriet er hev-senkbare. Det kan være mer hensiktsmessig å ha fastmonterte skap i ulike høyder ved behov for dette, og å bruke tid på å undersøke hvordan både fysisk ergonomiske forhold og sikkerhet kan ivaretas best mulig.  

Ved spørsmål om nyinnkjøp, innredning eller opplæring i bruk av benk og avtrekksskap, ta kontakt med Bedriftshelsetjenesten. 

Å arbeide i avtrekkskap / sikkerhetsbenker kan være utfordrende for kroppen. Manglende fleksibilitet i utformingen av avtrekkskap/sikkerhetsbenker kan gi låste og uheldige arbeidsstillinger (se bilde). I tillegg er arbeidet ofte ensidig og gjentagende, og denne kombinasjonen gir stor belastning på kroppen over tid. Ved fremtidige innkjøp av slikt utstyr må ergonomiske krav prioriteres. Se eksempel på kravspesifikasjonsliste under "Nybygg". 

Hva er viktig:  

• Tenk ergonomi på planleggingsstadiet av alt arbeid i avtrekkskap og sikkerhetsbenker. Ha som mål å oppnå best mulig arbeidsstilling. 
• Bruk noe tid på å finne fram hensiktsmessig utstyr og hjelpemidler.
• Rydd vekk alt du ikke trenger inne i og under avtrekkskapet / sikkerhetsbenken.
• Vurder om du skal jobbe sittende, stående eller ”stå-sittende”. Sørg for god plass til beina når du sitter. 
• Velg laboratoriestol/krakk etter arbeidsoppgaven. 
• Sørg for god belysning og sikt over arbeidsområdet.
• Rapporter om noe ikke fungerer. Mangler og feil skal alltid rapporteres som avvik.
• Ved nyinnkjøp må ergonomiske krav prioriteres. 
  • Sargen (kanten under lukeåpningen) må være så smal som mulig.  
  • Hensiktsmessig plassering av hendler/kraner – ikke på sargen.
  • Elektrisk høyderegulerbare avtrekkskap/sikkerhetsbenker bør vurderes.
  • Nedre del av frontglasset skal ikke være markert med en list– kun glassavslutning.
  • Avtrekkskap/sikkerhetsbenker må være så støysvake som mulig. 

Råd:  

• Unngå statisk muskelarbeid. Sørg for god sittestilling og støtte for underarmene.
• Hvor i avtrekkskapet du skal arbeide, avhenger av hva du skal gjøre og hva du arbeider med. For å få god underarmstøtte og tilfredsstillende avtrekk, er arbeid ca. 20 cm inn i skapet et godt utgangspunkt.
• Varier mellom arbeidsoppgavene slik at kroppen får ulike arbeidsstillinger.  
• Ta hyppige, korte pauser: slipp armene ned, slapp av og pust dypt. 
• Lytt til kroppens signaler: strekk og tøy når du føler behov. 
• Bruk sko med god støtdemping og hælrem. 
• Ved langvarig stående arbeid kan avlastningsmatter benyttes. 

Kilde: Ergonomi i laboratorier.pdf (uib.no) "Ergonomi i laboratorier" er et samarbeidsprosjekt mellom bedriftsfysioterapeutene fra UiO, UiB, NTNU og SINTEF 

Foto/ill.:

www.uib.no

Bildeillustrasjon: I dette avtrekksskapet er kanten på glasset dekket med en list som hindrer innsyn, skapet og sargen fører til mindre plass til beina og det er montert hendler/kraner på sargen som også kan komme i veien.

Lys har stor betydning for arbeid i laboratorier. Allmennbelysning i laboratorier krever minimum 500 lux. I tillegg er det behov for plassbelysning over arbeidsbenken (500-1000 lux). 

Hva er viktig:  

• Tilfredsstillende lys og velbalansert lysfordeling mellom arbeidsfelt og nærfelt. For store kontraster kan føre til tretthet.  
• Blending og reflekser må unngås. Arbeidsflaten må være laget av et ikke-reflekterende materiale.
• Ved arbeid som stiller store krav til korrekt fargeoppfatning, er det viktig at farger gjengis naturlig og riktig. Ra-indeks angir i % hvor korrekt farger blir gjengitt i lyset fra en lyskilde. Ra-indeks på 80 anbefales. 
• Fargetemperatur sier noe om lysfarge og måles i Kelvin-grader (K). Under 3300 K oppfattes lyset som varmt/rødlig, mellom 3300-5300 K er lyset hvitt, mens over 5300 K er lyset kaldt/blått. 
• I laboratorier anbefales det å ha hvitt lys, fargekode 840. (Det første tallet står for fargegjengivelse, 80- 89 Ra indeks. De to neste tallene forteller om lyskildens fargetemperatur, 40 = 4000 K). 

Råd:  

• Det må vurderes om arbeidet stiller spesielle krav til belysning. Ved enkelte, spesielle arbeidsoperasjoner kan det være behov for lys som gir opptil 2000 lux. 
• Lysbehovet øker med alderen. En 60 åring trenger 5-6 ganger mer lys enn en 20 åring.  
• Dersom du har laboratoriearbeid i mørke rom, anbefales hyppige pauser i rom med dagslys.  
• Vurder å bruke lupelampe ved arbeid som stiller svært store krav til synet.
• I laboratorier er det ofte behov for dataarbeidsplasser. Disse arbeidsplassene må tilrettelegges. Se Innstilling av kontorarbeidsplassen | HMS-portalen | UiB 

Kilde: Ergonomi i laboratorier.pdf (uib.no) 

"Ergonomi i laboratorier" er et samarbeidsprosjekt mellom bedriftsfysioterapeutene fra UiO, UiB, NTNU og SINTEF. 

Mikroskopering er utfordrende for kroppen da arbeidsstillingen blir låst pga hodets stilling mot okularet samtidig som fokuseringsskruen må betjenes. Arbeidet stiller store krav til syn og konsentrasjon.  

Hva er viktig:  

• Plassering av mikroskop på høy laboratoriebenk (90 cm) gir mulighet for de fleste uansett kroppshøyde å oppnå en god arbeidsstilling. Tilpasning av arbeidsstillingen gjøres da med en god laboratoriestol med høy lift og fotring.  
• Laboratoriestol som kan tilpasses den enkeltes behov. God støtte for bena enten på gulvet eller på fotring. 
• Sørg for avlastningsplass ved siden av mikroskopet.  
• Regulerbare okularer.  

Råd:  

• Innta en naturlig og avslappet stilling for nakken når øynene har en optimal stilling mot okularene. 
• Sitt med avslappede skuldre og støtte for underarmene som styrer fokuseringsskruen. 
• Ta pauser ofte og reis deg opp!  
• Fokuser minimum 2 ganger per time på noe langt unna for å avlaste øynene. 

Kilde: Ergonomi i laboratorier.pdf (uib.no) 

"Ergonomi i laboratorier" er et samarbeidsprosjekt mellom bedriftsfysioterapeutene fra UiO, UiB, NTNU og SINTEF. 

Pipetteringsarbeid preges av monotone og ensidige bevegelser, ofte med armene løftet opp og ut fra kroppen. Pipetten kan ha en ugunstig utforming for håndens størrelse og grep. Trykkmotstanden kan være belastende for tommelen. Arbeidet setter store krav til syn, konsentrasjon og nøyaktighet 

Hva er viktig:  

• Tilpassbordhøyde, stol og lys til arbeidsoppgaven.  
• Velg pipetter som kjennes behagelige for deg og som passer din håndstørrelse. Vurder ut fra ergonomiske hensyn:  
  • funksjon  
  • materiale 
  • vekt  
  • trykkmotstand  
  • type doserings- og utskytningsknap 

Råd:  

• Ved planlegging av nye prosjekter, unngå for store analyseserier.
• Vurder muligheten for å automatisere enkelte av prosessene. Det bør legges til rette for: 
  • Automatpipetter - kan være tunge å arbeide med over tid pga vekten av batteriene. Disse bør derfor prøves ut før man bestemmer seg for hva man vil benytte. 
  • Undersøk muligheten for å bruke en egen ”åpner” til Eppendorf-rørene. Det finnes også maskin/robot for å få åpnet/lukket kapsler/lokk.  
  • Automatiserte ”vipper”.  
  • Roboter for pipettering. 
  • Bruk av pumpesug fremfor bruk av pipetter der det er hensiktsmessig 
• Benytt pipetter med ulik utforming for å redusere belastning, spesielt på tommelen.  
• Velg så korte pipetter og spisser som mulig.  
• Tilpass bordhøyde, stol og lys til arbeidsoppgaven.  
• Finn muligheter for vinkling av stativ, senk prøverørene for å få armene så lavt og inntil kroppen som mulig. 
• Jobb med avslappede skuldre og støtte på underarmene der det er mulig. 
• Hold håndleddet i en så rett stilling som mulig. 
• Varier arbeidsoppgavene så mye som mulig, praktiser jobbrotasjon med andre medarbeidere.  
• Ta småpauser ofte. Rist løs eller strekk deg.  
• Påse at alt utstyr blir rutinemessig vedlikeholdt 
• Vurder å oppbevare eppendorfrør i mindre beholdere som kan fryses fremfor store isoporesker med is som tar stor plass 

Kilde: Ergonomi i laboratorier.pdf (uib.no) 

"Ergonomi i laboratorier" er et samarbeidsprosjekt mellom bedriftsfysioterapeutene fra UiO, UiB, NTNU og SINTEF. 

Å skape helsefremmende arbeidsplasser dreier seg om godt tilrettelagte arbeidsplasser både ergonomisk og miljømessig, noe som gir høy trivselsfaktor som resultat. Arbeidsmiljøloven setter HMS-krav som må følges i byggesaker. Ved nybygg eller rehabilitering av bygg skal universell utforming vektlegges. 

Hva er viktig:  

• Brukermedvirkning. Ansatte, verneombud, tillitsvalgte og BHT eller HMS -avdeling skal trekkes inn så tidlig som mulig i byggeprosjekter og delta på faste møter. 
• Delta i utatarbeidelse av HMS-krav til prosjektet og følge opp i hele byggefasen.
• Utarbeide nøyaktige kravspesifikasjoner til nytt utstyr/instrumenter.
• Ha alltid ergonomi og universell utforming som ledesnor.
  • kroppsmål/ hev-/senkbart utstyr
  • arbeidstillinger og bevegelser/nok plass
  • organisering av utstyr/logistikk i rommet
  • fysiske miljøfaktorer (automatiske døråpnere/skyvedører,belysning, støy, inneklima, gulvbelegg, luftgjennomstrømning i skapene) 

Eksempel på viktige ergonomiske hensyn som skal vektlegges ved utarbeidelse av en kravspesifikasjon for avtrekkskap/ sikkerhetsbenk:  

• Bruksområdet vil bestemme hva som må være tilgjengelig av vann, gass, strøm. Plasseringen av betjeningshendler er vesentlig og bør plasseres lett tilgjengelig på siden av arbeidsområdet. Plassering av hendler/kraner på sargen eller i bakkant av skapet/benken bør unngås da det lett fører til statiske stillinger.
• Sargen (kanten under lukeåpningen) må være så smal som mulig for å gi best mulig plassering for bena/kroppen.
• Understellet må ikke hindre fri plass til bena. Arbeidets art, dvs behovet for utstyr, er bestemmende for størrelsen av skapet/benken.
• Det må ikke legges opp til at to personer arbeider samtidig i en benk/skap. Det må være individuelle tilretteleggingsmuligheter.
• Det bør installeres elektrisk høyderegulerbare benker/skap av hensyn til ulike kroppshøyder, ulike arbeidsoppgaver, variasjonsmuligheter og kravet til universell utforming.
• Skråstilte frontglass kan være viktig for synsavstanden og synsvinkelen for å oppnå gode arbeidstillinger.
• Nedre del av frontglasset skal ikke være markert med noen form for list, da dette vil hindre fri sikt og kan føre til uheldige arbeidsstillinger.
• Skapet/benkens plassering i forhold til takarmaturer er viktig for å unngå sjenerende reflekser i glassflaten.
• Alle skap, uansett type, må utstyres med blendfritt lys fra 750 lux til 2000 lux uten skyggevirkning. Lyset må være flimmerfritt (elektronisk forkopling) og ha dimmer. Valg av riktig lysrørtype i forhold til fargegjengivelse må være mulig. Alle skap/benker må ha lett adkomst til skifting av lysrør.
• Skapet/benken må være så støysvak som mulig. (Lyd måles logaritmisk slik at en forskjell på 3 dB gir dobling i lydnivå). Støy er stressfremkallende.
• Det bør være underarmstøtte eller mulighet for montering av støtte på skapet/benken.
• Hvis underarmstøtten er i metall, bør det vurderes om den kan utstyres med varmeelement. 
• Alle skap/benker må være enkle å rengjøre i henhold til avdelingens prosedyrer. 

Råd:  

• Engasjer deg/dere i byggesaker eller når nytt utstyr skal kjøpes! 
• Tenk ergonomi og universell utforming i alle sammenhenger!
• Vær med og påvirk til gode og helsefremmende arbeidsplasser! 

Kilde: Ergonomi i laboratorier.pdf (uib.no) 

"Ergonomi i laboratorier" er et samarbeidsprosjekt mellom bedriftsfysioterapeutene fra UiO, UiB, NTNU og SINTEF.