Helsekontroller, sjømannsattest, vaksinasjon og gravide arbeidstakere
Bedriftshelsetjenesten tilbyr helsetjenester som utstedelse av sjømannsattest, vaksinasjon og målrettet helseundersøkelse for ansatte ved UiB og enkelte grupper studenter.
Hovedinnhold
Bedriftshelsetjenesten ved Universitetet i Bergen tilbyr målrettet helsekontroll, sjømannsattest og vaksinasjon til ansatte og studenter som trenger det.
Ansvar - helsekontroller
Ansvarsforhold
Linjeleder skal sørge for at overforstående ansatte og studenter får egnet helsekontroll. Linjeleder er også ansvarlig for at det blir gitt melding til Bedriftshelsetjenesten før ansatte/studenter skal begynne med arbeid som medfører helserisiko.
Bedriftshelsetjenesten utarbeider og ajourholder liste over de aktuelle ansatte/studenter og i hvilken grad helsekontroller er gjennomført. Bedriftshelsetjenesten er også ansvarlig for innkalling til helsekontroll.
Utstedelse av sjømannsattest
Helseerklæringen skal sikre at ansatte og studenter er helsemessig skikket til tjeneste om bord og ikke utgjør en fare for andre eller for sikker drift av fartøyet.
Ansatte og studenter er ansvarlig for å gjøre seg kjent med rutinene for utstedelse av sjømannsattest og bestille time hos bedriftshelsetjenesten.
Helseundersøkelse og utstedelse av sjømannsattest utføres av godkjent sjømannslege.
Helseundersøkelse
Ved helseundersøkelse må ansatte og studenter legge frem gyldig legitimasjonsbevis med bilde (pass, førerkort, nasjonalt ID-kort, bankkort med bilde). Ta også med linser/briller og eventuelt oversikt over hvilke vaksiner du har (dersom du skal til områder som krever reisevaksinasjon). Dersom ansatt/student har helseerklæring fra tidligere skal denne tas med.
Helseundersøkelsen består av:
- Undersøkelse av synet (fjern- 5m), synsfelt og fargesyn
- Hørselstest
- Blodprøve (ved behov)
- Urinprøve (ved behov)
- Klinisk undersøkelse
Ansatte og studenter plikter å oppgi så fullstendige opplysninger som mulig om egen helse, og egenerklæring om helse fylles ut og underskrives sammen med sjømannslegen. Dersom ansatt/student oppfyller krav til helse, syn og hørsel vil sjømannslegen utstede helseerklæring på skjema fastsatt av Sjøfarsdirektoratet.
Helseerklæringen er gyldig i 2 år.
Vaksinasjon
Vaksinasjon har som formål å hindre sykdomsutvikling.
Vaksinasjon mot hepatitt A og B virus og mot stivkrampe (tetanus)
Ansatte ved UiB som kan utsettes for blodsmitte skal ha tilbud om hepatitt B vaksine. For noen ansatte vil det også være aktuelt å gi hepatitt A vaksine. Ansatte som arbeider ute i naturen og de som arbeider med dyr skal ha tilbud om stivkrampevaksine. Ved utenlandsreiser kan også andre vaksiner være aktuelle. Hepatitt A og B, difteri- og tetanusvaksine kan du få ved å henvende deg til Bedriftshelsetjenesten.
Reisevaksinasjon
Ansatte som skal på felt- eller toktarbeid i utlandet kan ha behov for ulike vaksiner. Trenger du reisevaksiner, ta kontakt med bedriftshelsetjenesten.
Vi gjør oppmerksom på at noen vaksiner skal settes i god tid før utreise.
Stikk/kuttskader
Ved stikk/kuttskader med fare for smitterisiko kontakt:
- Bergen Legevakt, telefon 55 56 87 00
- Bedriftshelsetjenesten UiB
- For ansatte/studenter med arbeidslokaler på Haukeland - kontakt Bedriftshelsetenesta Helse Bergen, på tlf 55 97 38 50
- Prosedyre ved stikk-, kutt- og bittskader
Tuberkulosekontroll og vaksinasjon mot tuberkulose
Nærmere informasjon vedrørende tuberkuloseoppfølging finner du på helsevernetaten i Bergen kommune sine hjemmesider og på Folkehelseinstituttet sine nettsider under smittevern og tuberkulose.
Faktorer som utløser rett til målrettet helseundersøkelse
Du har rett til målrettet helseundersøkelse dersom en risikovurdering viser at du kan bli eksponert for en eller flere av faktorene i listen under. I tillegg kan det bli behov for ekstra oppfølging dersom det har skjedd en uønsket hendelse. Arbeidsgiver skal sørge for at ansatte og studenter er informert om nødvendige målrettede helseundersøkelser.
Asbestfibre og asbeststøv
Arbeidstakere og studenter som kan bli eller har vært eksponert for asbestfiber/asbeststøv skal gjennomgå helseundersøkelse.
- Ansatte og studenter, i arbeid for UiB, skal tilbys helsekontroll hvis de kan bli eller har vært eksponert for støv med asbestfiber.
- Helsekontrollen skal forets før ansatte og studenter settes til arbeidet og deretter minst hvert 3. år.
- Helseundersøkelse av arbeidstaker utsatt for støv med asbestfiber
Hørselskadelig støy
Arbeidstakere som utsettes for støy som overskrider LEX, 8h = 80 dB eller LpC, peak =130 dB skal gjennomgå helseundersøkelse med hørselskontroll.
- Bruk av hørselsvern fritar ikke for slik kontroll.
- Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for hørselsskadelige arbeidsforhold
Stråling (ioniserende stråling, kunstig optisk stråling og elektromagnetiske felt)
Helseundersøkelse skal gjennomføres dersom du kan overskride gitte grenseverdier for eksponering (se forskrift om tiltaks og grenseverdier), eller dersom risikovurdering viser at arbeidet kan medføre helserisiko. Målrettet helseundersøkelse skal gjennomføres før slikt arbeid igangsettes. Arbeid med ioniserende stråling kan utløse krav om registrering i eksponeringsregister.
- Helseundersøkelse av arbeidstaker som kan utsettes for ioniserende stråling
- Mer om helsekontroll ved arbeid med kunstig optisk stråling
Bly og blyforbindelser
Ansatte og studenter skal tilbys helsekontroll før de settes til arbeid med bly eller blyforbindelser.
- Helsekontrollen omfatter blant annet måling av blyinnhold i blodet. Målingen må gjentas hver 3. måned. Etter 3 målinger vil videre hyppighet av helsekontroll avhenge av målingens resultat.
- Arbeidstilsynet sin informasjon angående helseundersøkelse ved arbeid med bly og blyforbindelser
Farlige kjemikalier og gasser
Dette er kjemikalier som kan være farlig for sikkerhet og helse. Eksempler på dette er kreftfremkallende, arvestoffskadelig, giftige eller etsende, nanomaterialer og bly/blyforbindelser. I tillegg kommer helsefarlig støv, for eksempel trestøv, støv fra dyr, metallstøv, røyk, støv fra stein, sand, tørr mørtel og betong. Helseundersøkelse kan være aktuelt for alle som framstiller, pakker og håndterer avfall fra farlige kjemikalier, eller rengjør utstyr og håndterer søl fra farlige kjemikalier.
- Arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, bly/blyforbindelser og trestøv kan utløse krav om registrering i eksponeringsregister.
- Ansatte og studenter som utsettes for farlige kjemikalier på en slik måte at det kan forårsake helseskade, skal ha tilbud om helsekontroll.
- Helsekontrollen skal utføres før ansatt eller student begynner med arbeidet med farlige kjemikalier. Videre hyppighet av helsekontroller vurderes av bedriftslege.
- Forskrift om uførelse av arbeid, § 3-20 - Helseundersøkelse av arbeidstakere som kan utsettes for farlige kjemikalier
Biologiske faktorer
Dette er levende eller dødt biologisk materiale (som bakterier, sopp, parasitter, cellekulturer, virus, prioner, toksiner og allergener) som kan gi skadevirkninger (som infeksjoner, allergi eller giftvirkninger) for menneske eller miljø (som dyr eller planter). Biologiske faktorer kan forekomme naturlig eller være genmodifiserte. Helseundersøkelse er blant annet aktuelt for ansatte og studenter som arbeider med humant materiale, i forsøksdyravdelinger, med avløpsvann eller oppholder seg i rom der arbeid med biologiske faktorer foregår.
- Arbeid med biologiske faktorer kan utløse krav om registrering i eksponeringsregisteret.
- Dersom en risikovurdering viser at ansatte og studenter kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse.
- Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom.
- Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for, der slik vaksine er tilgjengelig. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen.
- Krav til helseovervåkning i henhold til Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14.
Bergarbeid
Dette gjelder arbeid som brytning av berg, knusing av steing m.m. Dersom en risikovurdering viser at arbeidstakerne er eksponert for gass/støv som kan medføre helseskadelige forhold, skal de gjennomgå helseundersøkelse.
- Dersom risikovurderingen viser at arbeidstakerne eksponeres for gass eller støv som kan medføre risiko for støvlungesykdom eller andre helseskadelige forhold, skal arbeidstakerne gjennomgå helseundersøkelse tilpasset den risiko som vedkommende er utsatt for.
- Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for slikt arbeid. Deretter skal undersøkelsen foretas regelmessig, og minimum hvert femte år. Innhold og hyppighet av undersøkelsen avgjøres av legen.
- Helseundersøkelse av arbeidstaker ved bergarbeid
Arbeid med pelsbærende forsøksdyr
Alle som arbeider med forsøksdyr kan potensielt utvikle allergi med symptomer fra øyne, nese og på hud. Hvis eksponeringen fortsetter etter at allergi har oppstått, vil også astma kunne utvikles. Det er derfor svært viktig for fremtidig lungefunksjon at eksponeringen opphører.
Definisjon
Arbeid med forsøksdyr betyr at du selv arbeider med pelsbærende forsøksdyr, eller at du oppholder deg i rom der det arbeides med forsøksdyr.
Håndtering av små vevsbiter og blod fra forsøksdyr oppfattes ikke som arbeid med forsøksdyr såfremt en ikke jevnlig utsettes for hudkontakt eller allergener i luft.
Arbeid eller opphold i rom med forsøksdyr skal videre forekomme mer enn 40 timer samlet pr. år eller mer enn 1 time pr. uke.
Helseundersøkelse og vaksine
Ansatte og studenter som skal arbeide med forsøksdyr, eller oppholde seg i rom der det blir arbeidet med forsøksdyr, skal møte til helseundersøkelse før arbeidet starter. Kontakt Bedriftshelsetjenesten. Fyll ut og ta med skjema «Opplysningsskjema ved 1. gangs helsekontroll» til helseundersøkelse og/eller skjema for vaksine. Dersom du skal til oppfølging av helsekontroll fyller du ut skjema for oppfølging av helsekontroll.
Forebygge allergi
Allergi utvikles særlig overfor proteiner i dyrenes urin, hud, spytt og pels. Arbeid med urent strø er en hovedkilde for eksponering av allergener. Det kan også være risiko for allergi overfor stoffer som dyrene får, eksempelvis medisiner.
Risikoen for å utvikle helseskade i arbeid med forsøksdyr er betraktelig redusert hvis du følger de rutiner og instrukser som er utarbeidet for Dyreavdelingen for tilrettelegging av arbeid, god hygiene, bruk av arbeidstøy, hansker og annet personlig verneutstyr.
Ansatte og studenter som arbeider med pelsdyr (mus og rotter), har økt risiko for å utvikle allergi. Allergi utvikler seg oftest i løpet av de første 1-2 årene i arbeidet med dyr.Ansatte og studenter som skal arbeide med forsøksdyr, eller oppholde seg i rom der det blir arbeidet med forsøksdyr, skal derfor møte til helseundersøkelse før arbeidet starter.Etter dette vil bedriftshelsetjenesten kalle inn til oppfølgingssamtale med bedriftslege/bedriftssykepleier, spirometri og allergiprøver etter et halvt år, et år og to år.Videre oppfølging hvis ansatt/student utvikler allergisymptomer (hudkløe og utslett, pustevansker, hoste og pipende pust, nysing og rennende nese, kløe og rennende øyne, røde øyne).
Stikk, kutt og bittskader
Dyrebitt medfører ofte sår og skade på vev, og kan gi infeksjonsfare. Infeksjon kan komme opptil en uke etter bittet. Bitt av forsøksdyr er oftest lokalisert til hendene.Slik behandles bitt:
Rengjør såret med sårrensemiddel eller såpe og vann. Rens godt med fysiologisk saltvann. Hvis vevsskaden er stor bør du kontakte lege som undersøker om det er skade på underliggende vev som muskler, sener og nerver. Legen vurderer også om det er behov for kirurgisk behandling.
Hvis det er mer enn fem år siden siste stivkrampevaksine (tetanusvaksine) eller den som er bitt ikke er fullvaksinert, kan det være behov for vaksine. Med mindre skaden er spesielt stor, blir det ikke anbefalt forebyggende antibiotikabehandling.
Kontakt lege hvis det er tegn til feber, allmenn sykdomsfølelse eller lokal infeksjon (rødhet, ømhet, hevelse omkring såret) i løpet av første uken etter bittet.
Prosedyre for stikk, kutt- og bittskader med relevante skjema.
Gravide arbeidstakere
Gravide arbeidstakere må informere sin nærmeste leder så tidlig som mulig under graviditeten for å vurdere behovet for tilpasning og spesielle tiltak. Det må gjennomføres en risikovurdering for å sikre en trygg arbeidsplass for gravide kvinner, og kjente forhold som kan innebære risiko under graviditeten må inkluderes. Ledere er ansvarlige for å sikre at det gjøres en risikovurdering og tilpasninger for gravide studenter.
Eksponeringer som potensielt kan skade helsen før og under graviditeten står beskrevet i egen arbeidsinstruks.
Oppfølging fra leder:
Når en ansatt informerer lederen om graviditet, må lederen ta initiativ til en samtale snarest mulig. Formålet med samtalen er å avdekke behov for individuell tilpasning (ergonomiske forhold, endring av arbeidsoppgaver) og videre oppfølging under graviditeten.
Temaer for diskusjon kan inkludere nåværende arbeidssituasjon, gjennomgang av forhold som kan påvirkes av graviditeten, og behov for tilpasning. Lederen er ansvarlig for å sikre at en risikovurdering gjennomføres, inkludert ergonomiske forhold, kjemiske faktorer, biologiske faktorer, ioniserende eller elektromagnetisk stråling. Graviditet er en tilstand som endrer seg, og dette krever fleksibilitet i tilpasning og oppfølging gjennom hele graviditeten.
Risikofylte arbeidsforhold
Ergonomiske forhold og graviditet:
Under graviditeten er det viktig med variasjon i arbeidet. Alle graviditeter er forskjellige, og det som oppleves som belastende varierer med type arbeid, arbeidssituasjon og helsefaktorer. Langvarig stående, gående eller stillesitting kan føre til helseproblemer, spesielt for de som jobber i samme stilling over lengre perioder. Tung løft bør også unngås, og tilpasninger som endring av arbeidsoppgaver og pauser kan være relevante tiltak.
Kjemikalier og graviditet:
Gravide og ammende kvinner bør unngå eksponering for visse kjemikalier, se egen arbeidsistruks for nærmere informasjon. Det er viktig å kjenne til egenskapene til kjemikaliene som brukes, spesielt de som er merket med fareadvarsler. Gravide bør unngå kontakt med kjemikalier som kan skade fosteret gjennom hudkontakt, inntak eller innånding. En spesiell risikovurdering bør gjennomføres for gravide som jobber med kjemikalier.
Biologiske faktorer og graviditet:
Gravide bør unngå arbeid med biologiske faktorer som kan påvirke fosteret. Dette inkluderer infeksjonsrisikogrupper som hepatitt B og C, tuberkulose, herpes, kopper, tyfus og HIV. En risikovurdering bør vurdere tilstedeværelse av biologiske faktorer, potensielt skadelige stoffer de kan produsere, og hvilken infeksjonsrisikogruppe de tilhører. Gravide bør ikke arbeide med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 2, og skal ikke arbeide med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 3 eller 4.
Stråling og graviditet:
Eksponering for ioniserende stråling utgjør en risiko for det ufødte barnet. Når en gravid ansatt informerer arbeidsgiveren, må arbeidsgiveren sikre at strålingsdosen til fosteret ikke overstiger 1 mSv resten av graviditeten. Alternativt arbeid eller omplassering bør tilbys hvis ønskelig. Ikke-ioniserende elektromagnetisk stråling, som fra dataskjermer, er ikke forbundet med strålingsrisiko for gravide kvinner.
Helsesamtale før utreise
Feltarbeid, tokt og gruppereiser skal være helse-, miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig.