Kjemikalier

Bruken av kjemikalier ved UiB er regulert i Retningslinjer for bruk og håndtering av kjemikalier.

Alle kjemikalier skal registreres i stoffkartotek, dette er regulert i Retningslinjer for stoffkartotek.

Avfallshåndtering av kjemikalier er regulert i Retningslinjer for håntering og avlevering av farlig avfall og problemavfall, radioaktivt avfall og eksplosivt avfall .

Giftige stoffer:

Slike kjemikalier kan forårsake akutte eller kroniske helseeffekter hvis de inhaleres, svelges eller kommer i kontakt med huden. Eksempler inkluderer bly, kvikksølv, arsenikk og mange plantevernmidler.

Brannfarlige stoffer:

Dette er kjemikalier som kan antennes lett og bidra til spredning av branner. Eksempler inkluderer brensel, løsemidler, brennbare gasser og visse kjemikalier som brukes i produksjonsprosesser.

Eksplosive stoffer:

Kjemikalier som kan eksplodere under visse forhold, for eksempel ved høye temperaturer eller når de utsettes for støt eller friksjon. Dynamitt og krutt er eksempler på eksplosive stoffer.

Korrosive stoffer:

Disse kjemikaliene kan forårsake skade på materialer, inkludert metaller og levende vev. Sterke syrer og baser er eksempler på korrosive stoffer.

Miljøskadelige stoffer:

Kjemikalier som kan forurense jord, vann eller luft og skade økosystemer og levende organismer. Dette kan inkludere forurensende stoffer som tungmetaller, kjemiske løsemidler og industrielle avfallsprodukter.

Kjemikalier kan risikovurderes enkeltvis ved å bruke risikomodulen i Stoffkartoteket. En annen mulighet er å risikovurdere kjemikaliene basert på inndeling i farekategorier og de tilhørende faresetningene ved å bruke Kjemikalierisikovurderingsmalen.

Kjemikalierisikovurdering skal gjøres for et laboratorium/rom eller en gruppe av laboratorier eller rom. Risikovurderingen skal ledes av leder, HMS-koordinator eller laboratorie-/romansvarlig, og i tillegg skal relevante deltakere delta. Risikovurderingen skal gjøres tilgjengelig for brukerne av laboratoriet/rommet.

Veiledning til malen (må leses før malen brukes!). Dette dokumentet vil gå gjennom hvordan man bruker denne metoden og malen for kjemikalierisikovurdering.

Kjemikalierisikovurderingsmal basert på inndeling i farekategorier. 

Et av de viktigste tiltak som kan iverksettes for å redusere risiko for skade på helse og miljø ved håndtering av kjemikalier, er å erstatte de farlige kjemikaliene med alternativer som utgjør mindre risiko. Alle som håndterer farlige kjemikalier er pliktig iht. substitusjonsplikten til å vurdere om kjemikaliet kan erstattes. I tillegg til å redusere risko for helse- og miljøskade, vil også universitetets totale kostnader reduseres ved at behovet for avtrekkskap, personlig verneutstyr og behandling av farlig avfall faller bort. 

I prosjektet "Substitusjon" har UiB sammen med rammeavtaleleverandør for kjemikalier, Sigma-Aldrich, og aktuelle brukermiljø ved universitetet rettet fokus mot erstatning av farlige kjemikalier. Mange UiB-ansatte har allerede fått hjelp til å erstatte farlige kjemikalier med gode alternativ. Det er utarbeidet en liste over de kjemikaliene som trygt kan erstattes.

På Sigma-Aldrich sine sider finner du informasjon om «Greener Alternatives»  og en oversikt over produkter som er med på å redusere kjemisk påvirkning på menneskers helse og redusere forurensning av miljø gjennom et bærekraftig forebyggingsprogram. 

Diisocyanater

Fra 24. august 2023 må alle som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger ha fullført opplæring i sikker bruk med godkjente resultater. Opplæringen må kunne dokumenteres (Arbeidstilsynet). 

En kartlegging av ulike lokasjon er på UiB viser at produkter som inneholder diisocyanater er brukt i svært liten grad ved UiB. Anbefalingen er derfor at den type produkter ikke skal brukes ved UiB. 

Dersom noen allikevel må bruke produkter som inneholder diisocyanater så må de ta kontakt med Bedriftshelsetjenesten på epost bht@uib.no så snart som mulig.

Diisocyanater brukes i ulike tetningsmaterialer og midler for overflatebehandling. Eksempler er i byggskum, fugeskum, lim, maling, lakk, etc.

Diisocyanater er svært sensibiliserende (allergifremkallende). Bare i fjor ble denne type sensibilisering påvist hos ca. 5000 personer i Europa. Hudkontakt er den vanligste eksponeringsveien, men man kan også bli eksponert via innånding. Dersom man blir sensibilisert, så kan det medføre at hverdagslivet blir mye vanskeligere. Bl.a. ved at man kan reagere allergisk på madrassen man sover på, bilen man har, etc. Typisk allergi kan medføre astma eller hudplager. 

Kvikksølv

Det er i dag forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff eller stoffblanding, som inneholder kvikksølv eller kvikksølvforbindelser. Forbudet omfatter også stoff og stoffblandinger til analyse- og forskningsformål.

Kvikksølv er et svært helsefarlig stoff. Det er en av de farligste miljøgiftene, og utgjør en trussel for miljøet og menneskers helse:

• Forgiftning kan oppstå hvis man puster inn kvikksølvdamp.
• Kvikksølvforbindelser kan gi kroniske giftvirkninger, selv i meget små konsentrasjoner. Dette kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet.
• Kvikksølv kan tas opp i både mennesker og dyr, og det tar lang tid før kvikksølvet skilles ut av organismer. Kvikksølv oppkonsentreres i næringskjeden.
• Kvikksølv kan gi fosterskader.
• Husk at sparepærer ofte inneholder kvikksølv, de må derfor avhendes som EE-avfall.

• Liste over kjemikalier som kan erstattes
• Substitusjonsplikten

Kjemikalier som er i jevnlig bruk skal oppbevares i godkjente kjemikalieskap på laboratoriet. Kjemikalier som ikke er i daglig bruk skal oppbevares i lagerrom som er beregnet på den aktuelle type kjemikalier. Kjemikalier skal alltid oppbevares i egnet kjemikalieemballasje, helst originalemballasje, og være tydelig merket i henhold til Deklareringsforskriften.

Rom som det oppbevares kjemikalier i skal alltid være avlåst og tydelig merket med hvilke risiko som er forbundet med rommet. Vær oppmerksom på at en del kjemikalier ikke kan lagres sammen. En del kjemikalier kan starte kjemiske reaksjoner med og uten påvirkning fra omgivelsene, for eksempel ved dannelse av eksplosive peroksider, se peroksiddannende kjemikalier. Enhetene skal alltid ha oversikt over hvilke kjemikalier som lagres hvor, og i hvilke mengder. En slik rapport kan hentes fra Stoffkartoteket.

Opplysninger om lagring av kjemikaliene finnes i Sikkerhetsdatabladet i pkt 7.

Uorganiske og organiske kjemikalier må ikke lagres sammen. De kan eventuelt stå i samme rom, men må være fysisk skilt ved at de for eksempel står på hver sin side av rommet.

Syrer og baser må lagres hver for seg og ikke sammen med andre kjemiske forbindelser. Ventilasjonsanlegget fra et skap eller rom som det oppbevares syrer i må være resistente mot korrosjon, både kanalene og viftene. Det må kontrolleres hvilken type syredamp en får i forhold til om den er lettere og/eller tyngre enn luft.

Oppbevares i låste skap og tilkobles ventilasjon ved behov.

Brannfarlige kjemikalier må oppbevares i godkjente brannskap tilkoblet ventilasjon. De må ikke lagres sammen med andre kjemikalier. Store mengder brannfarlige kjemikalier bør oppbevares i egne rom som er utformet på en slik måte at det ikke kan oppstå brann eller eksplosjon. Det vil blant annet si at armaturer, stikkontakter m.m. må være EX-godkjent. Det samme gjelder krav til ventilasjonsanlegget (kanaler og vifter) fra et skap eller rom der brannfarlige kjemikalier oppbevares. Det kreves videre at ventilasjonen gir tilstrekkelig utlufting, at rommet har en tilstrekkelig trykk-avlastningsflate som er plassert slik at den ikke er til fare for omgivelsene og at rommet er brannresistent (hyller, skap, vegger, tak og gulv). Det skal være avtrekk både ved gulv og tak. Det er ikke tillatt å drive omtapping eller annen aktivitet i rom der det lagres brannfarlige kjemikalier.

En rekke kjemikalier reagerer svært farleg med en annen når de blir blandet. En må være oppmerksom på disse kjemikaliene til en hver tid både når det gjelder bruk, transport, lagring og ved avfallshåndtering av kjemikalier.

Ved bruk og lagring må en ta særlig hensyn til disse kjemikaliene og grupper av forbindelser, for å unngå uhell og skader av menneske, miljø og materiell. Til hjelp for identifisering er det utarbeidet en matrise over grupper av inkompatible kjemikalier.

NB! Sjekk alltid Sikkerhetsdatabladet kapittel 10 - Stabilitet og Reaktivitet, før du oppbevarer og arbeider med kjemikalier.

• Matrise over grupper av inkompatible kjemikalier

Alle som arbeider med denne type kjemikalier må være oppmerksom på de kjemiske forbindelsene som kan være potensielt eksplosive, enten ved innkjøp, ved lagring over tid eller ved bruk. Kontroller om kjemikaliene kan avhendes på ein trygg og forsvarlig måte før innkjøp.

De potensielt eksplosive forbindelsene må håndteres på ein slik måte at en unngår at det oppstår farlige situasjonar. Felles for de alle er at en skal prøve å finne erstatningsstoff der det er mulig.

Les mer i: Arbeidsmiljøloven § 4-5

Kjemikalier som er eksplosive ved innkjøp skal håndteres forsvarlig og etter spesifikke rutiner.

En god metode for å unngå å få problem med gamle eksplosive stoff er å kjøpe inn minst mulig kvantum og ikke meir enn en trenger.

Kjemikaliene skal kontrolleres hvert kvartal (hver 3. måned), der en ser etter at stoffene er fuktige. Dersom de startar å tørke ut, etterfyll med egnet væske (forbindelsene må absolutt ikke tørke ut, da faren for eksplosjon er overhengende).

Flaskene med eksplosive forbindelser skal ha særskilte merkelapper (se merking).

Man skal prøve å finne erstatningsstoff der det er mulig (substitusjonsplikten). Dersom det ikke er mulig skal de som må bruke slike stoff lære seg å kjenne igjen stoffene, og å håndtere de forsvarlig.

Flaskene med forbindeler som er eksplosiv ved innkjøp skal ha særskilte merkelapper der det skal være notert:

• Merket med EKSPLOSIV.
• Dato for mottatt vare.
• Dato for første gang åpnet.
• Signatur på den som først åpnet varen.
• Dato og signatur for når kjemikaliet/ene sist ble kontrollert.

• Merkelappar kan skrives ut på selvklistrende lapper

Eksplosive forbindelser kan leveres som farlig avfall. Ta kontakt med avfallskontakten for din enhet før avhending.

Det er mange forbindelser som har den karakteristiske peroksid; O-O-bindinga. Hovedmengden av disse stoffene er brennbare væsker og må håndteres med forsiktighet. Disse forbindelsene går ikke inn under peroksiddannende stoff. Men en har noen organiske og uorganiske forbindelser som kan reagere med oksygen i luft og danne potensielt eksplosive peroksid. De mest vanlige peroksiddannende forbindelsene er listet under (listene er ikke fullendte).

• Lister over kjemikalier som kan danne eksplosive peroksid

En god metode for å unngå å få problem med gamle peroksiddannande kjemikalier er å ikke kjøpe inn større mengde enn det en trenger, og å bruke løsningsmidlene og stoffene etter "først inn, først ut" prinsippet. Peroksid og peroksiddannande forbindelser skal lagres ved lavest mulig temperatur, borte fra lys og varme. Dersom en bruker kjøleskap til lagring må en være sikker på at skapet er egnet for formålet.

Bruk aldri metallspatler når en arbeider med peroksid. Kontaminering av metall kan føre til eksplosive nedbrytningsstoffer. Husk òg at de fleste peroksiddannende kjemikaliene er flyktige og lett å sette fyr på. Arbeid derfor i godt ventilerte avtrekk og unngå tennkilder.

Flaskene med peroksiddannende stoff skal ha særskilte merkelapper.

Substitusjon
En skal prøve å finne erstatningsstoff der det er mulig (supstitusjonsplikten). Dersom det ikke er mulig skal de som må bruke slike stoff lære seg å kjenna igjen stoffene, og å handtere de forsvarlig.

Test for peroksid 
Unngå å destillere kjemikalier som inneholder peroksid. Test alltid for peroksid før en destillerer eller damper inn peroksiddannende løsningsmiddel. Dersom positiv test, fjern peroksidene før bruk. Dersom peroksiddannende forbindelser har vært åpnet og det har gått mer enn ett år bør en levere stoffet/ene som farlig avfall.

Kjemikaliene som kommer inn under kategorien peroksiddanner skal sjekkes med hensyn til dannet peroksid jevnling, hvert kvartal (hver 3. måned) etter at flasken er åpnet, og før en bruker forbindelsene. Det er flere metoder for testing av peroksid. Teststrimlene er f.eks. lette og hendige i bruk, men ikke så universell og følsom som f.eks. jernthiocyanat testen, og lagringstiden er begrenset.

Ikke test eller håndter peroksiddannande kjemikalier der:

• en er usikker på alder
• flasken har vært åpnet, men ikke testet på to år
• en har synlige krystaller eller bunnfall
• det er dannet et viskøst oljelag

Flaskene med peroksiddannande stoff skal ha særskilde merkelappar der det skal være notert:

• Merket med PEROKSID DANNER.
• Dato for mottatt vare.
• Dato for første gang åpnet.
• Signatur på den som først åpnet varen.
• Dato og signatur for når kjemikaliet/ene sist ble sjekket.
• Merkelapper kan skrives ut på selvklistrende lapper

Test alle peroksiddannende kjemikalier før bruk og avhending. Dersom testen er positiv med hensyn til dannet peroksid må en fastslå konsentrasjonen før en kan avgjøre hva en skal gjøre:    

• Konsentrasjon mellom 0-3000 ppm (mg/l): Stoffet kan leveres som farlig avfall. I hht ADR kan man sende kjemikalier som maksimalt inneholder 0,3 % peroksid - tilsvarende til 3000 ppm (ADR kap 2.2.3.2.1).
• Konsentrasjon over 3000 ppm: Eksplosive forbindelser: kontakt Faggruppe for HMS og beredskap
• Farlig avfall

Det finst flere ulike testmetoder og metodene som er beskrevet under kan brukes på de fleste organiske løysingsmiddel. Det er ingen passende, enkel testprosedyre for å bestemme peroksid i kjemikalier som alkali metall, alkali metall alkoxid, amid eller organometaller.

Jodtest av peroksid

• Tilfør 0,5-1,0 ml av væsken en vil teste til ca samme mengde iseddik der en har tilsatt 0,1 g sodium iodide (NaI) eller potassium iodide (KI) krystaller.
• En gul farge indikerer en lav konsentrasjon av peroksid i prøven.
• En brun farge indikerer at det er en høy konsentrasjon.
• En bør òg gjøre en blank bestemming.
• Lag alltid en fersk ny løsning med jodid/iseddik før bruk, fordi en ser at etter en tid vil blankprøven bli brun på grunn av luftosidasjon.

 Jerntiocyanat test av peroksid

• En dråpe av løsningen som skal testes blir blandet med en dråpe reagensløsing.
• Rosa eller rød farge indikerer at en har peroksid tilstede.
• Reagensløsing:9 g iron(II) sulfate heptahydrate (FeSO4·7H2O) i 50 ml 18% hydrochloric acid (HCl). Tilsett 0,5-1,0 g granulert zinc (Zn) og så 5 g sodium thiocyanate (NaSCN).

Når den gjennomsiktige røde fargen forsvinner, tilfør 12 g eller mer med sodium thiocyanate (NaSCN) og dekanter løsningen fra ikke brukt zink (Zn) over i en ren flaske.

Titanium(IV)oksysulfat test av peroksid

• Ta ut 1 ml prøve og tilsett 1 ml reagens.
• Rist og la blandingen stå i minst 2 minutt og observer fargen.
• Sammenlign med kalibrerings-/standardkurven.
• Reagensløsing:Er en ferdig titanium(IV) oxysulfate (TiOSO4) løsing i 27-31% sulfuric acid (H2SO4). Fluka nr. 89532.

Se bildet under for standarkurven for peroksid.For å være på den sikre siden når det gjelder fargebestemming, anbefaler en at konsentrasjonen ikke overskrider 1500 ppm.Konsentrasjonen er gitt som hydrogenperoksid (H2O2).

Foto/ill.:

www.uib.no

Peroksid teststrimler

• Teststrimler er kommersielt tilgjengelig fra fleire kjemikalieleverandører.
• Bruk teststrimlene slik det er beskrevet i bruksanvisningen.

Eksempel på leverandørar og produktnummer: Sigma-Aldrich: Aldrich, Quantofix nr. Z249254 (0-25 mg/l). Aldrich, Quantofix nr. Z101680 (0-100 mg/l).

perklorat, ClO4-azid, N3-

klorat, ClO3-diazo, RN2

kloritt, ClO2-nitroso, RNO

nitrat, NO3-ozonid, 5-ring; -O-C-O-C-O-

pikrat, saltar av pikrinsyreperoksid, -O-O- (uorganiske og organiske)

acetylid, RCΞ C-bromat og jodat, XO3-

(listen er ikke uttømmende)

Forbindelser med disse funksjonelle gruppene kan både være utgangstoffet eller være et reaksjonsprodukt, men uansett må en vise spesiell oppmerksomhet dersom en må bruke disse stoffgruppene. Erstatningsstoff bør finnes der det er mulig (jamfør substitusjonsplikten).

• Planlegg forsøket nøye og gå gjennom eventuelle spesialteknikker.
• Arbeid i et ryddig og rent laboratorium.
• Bruk minst mulig mengde av reagenset.
• Hold kjemikaliet avskilt fra andre forbindelser som det kan reagere uønsket/eksplosivt med.
• Dersom stoffet er ustabilt vil minimum sikring være å ha spesialskjerm på arbeidsbenken.
• Sett deg inn i og forstå faren ved bruk. Har stoffet stabilitetsproblem, må en sette seg inn i hvor følsomt det er og hva som må gjøres for å hindre at det "går av."
• Bruk egnet personleg verneutstyr (vernebriller, ansiktsskjerm, hansker eventuelt spesial værenklær dersom nødvendig).