Samfunnsansvar i Tyrkia - Elektrisitet eller ris?

I månedsskiftet mai-juni 2016 dro Ingrid Müftüoglu og Ståle Knudsen til Tyrkia. Her besøkte de Innovasjon Norge i Istanbul og den norske ambassadøren i Ankara som de hadde lange samtaler med før de dro videre til distriktet Osmancık som ligger mellom Ankara og svartehavsbyen Samsun. I Osmancık ligger Statkraft sitt kraftverk Kargı som offisielt åpnet for produksjon i mai 2015 etter en fireårig byggeprosess. Kraftverket er det første kraftverket som Statkraft har bygget opp fra bunnen av i Tyrkia og forsyner nå 150 000 husstander med elektrisitet.

En mangfoldig ressurs

Kraftverket er bygget på Tyrkias lengste elv Kızılırmak, og vannet i denne elven er ikke kun en ressurs for Statkraft. I dette distriktet dyrkes det store mengder ris ved hjelp av irrigasjon. Her møter den nye infrastrukturen en utfordring da vannet som går gjennom kraftverkets lange tunnel reduserer vannmengden i elveløpet mellom magasinet og kraftstasjonen. Fra magasinet renner vannet gjennom en tolv kilometer lang tunnel på ti meter i diameter, til en kraftstasjon med to turbiner og to generatorer. Dette er en relativt tørr region der risjordbruk ikke kunne vært drevet uten tilgang på vann fra elven. Tusenvis av mennesker er avhengig av dette jordbruket i det området som får redusert vannføring på grunn av kraftverket.

Samfunnsansvar

Statkrafts sine dokumenter og representanter forteller at for dem handler samfunnsansvar i størst mulig grad om de menneskene som blir direkte påvirket av prosjektene deres («project-affected population»). I dette prosjektet gjaldt det i første omgang de som mistet jord som ble oversvømt da magasinet ble fylt. I tillegg til økonomisk kompensasjon for tap av eiendom ved ekspropriering tilbød Statkraft bøndene hjelp til å starte alternativ virksomhet, som f.eks. dyrking i drivhus eller oppstart av birøkt. Ståle og Ingrid deltok på et møte arrangert av Statkraft der en invitert ekspert fortalte bønder om muligheter for å drive med birøkt, og de fıkk omvisning i området rundt kraftverket der Statkraft hadde sponset flere drivhus til lokale bønder. Å sponse bygging og materialer til drivhus var i denne perioden hovedfokuset i Statkrafts utøvelse av samfunnsansvar.

Etter at kraftverket kom i drift har Statkraft sitt arbeid med samfunnsansvar vært mer fokusert på «downstream» problematikk – særlig risbøndenes tilgang til vann i dyrkningsperioden fra mai til september. Statkraft ønsker å gjøre et utredningsarbeid for å se om det er mulig å forbedre infrastrukturen i det svært komplekse irrigasjonsjordbruket. De mener at infrastrukturen er «suboptimal». Kan infrastrukturen forbedres vil det trengs mindre vann til risen, som vil gi mer vann i Statkraft sin tunell og mer penger i Statkraft sin kasse.

Forventninger til CSR

Vi har registrerte i våre samtaler med representanter for Statkraft i Oslo, Istanbul og Osmancık at de har forskjellige ideer og praksiser når det gjelder samfunnsansvar, eller Coroporate Social Responsibility (CSR) som det gjerne heter på engelsk. Enkelte foretrekker å ikke bruke begrepet CSR og vil heller snakke om Environmental and Social Management. CSR kan, særlig i Tyrkisk kontekst, oppfattes som å ikke være rettet inn mot «project affected people» men være mer en slags filantropisk tilnærming der man gir støtte til skoler o.l.

I det videre arbeidet planlegger vi å se mer på hvordan CSR/samfunnsansvar snakkes om og iverksettes på ulike nivåer i Statkraft. Særlig er vi interessert i om det er mulig for Statkraft å implementere en ‘nordisk’ modell for samfunnsansvar i utlandet.