Overføring fra tvungent psykisk helsevern til anstalt innen kriminalomsorgen: Fra særreaksjon til straff? (studentprosjekt)

Hensikten med mastergradsprosjektet, er å problematisere og drøfte adgangen til å overføre en person som er idømt tvunget psykisk helsevern til anstalt innen kriminalomsorgen. Adgangen til overføring er gitt i Psykisk helsevernloven § 5-6. Oppgaven vil diskutere problemstillingen ut fra to ulike innfallsvinkler, nærmere bestemt på bakgrunn av en rettsdogmatisk analyse av det gjeldende regelverk og deretter en dreining mot en fordypning i en strafferettsteoretisk diskusjon rundt regelverkets grunnprinsipper.

Fokuset i den rettsdogmatiske analysen er en redegjørelse for de vilkår som ligger til grunn for overføring mellom psykiatrisk institusjon og fengselsinstitusjon i etterkant av dom på tvunget psykisk helsevern. Overføring er betinget av at vedkommende er farlig og representerer en trussel for samfunnet jfr. Straffeloven av § 39 nr. 1 eller nr. 2, at personen ikke lenger er ”psykotisk” jfr. straffeloven § 44 samt at det må foreligge ”særlige grunner” som begrunner overføringen jfr. phvl. § 5-6 (1). Muligheten for overføring har så langt bare blitt benyttet ved en anledning og da ved Høyesterettsdom den 12. juli 2011. Dommen konsentrerer seg spesielt rundt vilkåret ”særlige grunner”, og vil derfor være en sentral rettskilde ved den rettsdogmatiske analysen. For å klarlegge regelverkets innhold vil oppgaven også omfatte en videre diskusjon rundt artikkel 3 og artikkel 5 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, om forbudet mot tortur og retten til frihet og sikkerhet.

I den strafferettsteoretiske delen av oppgaven står straffebegrepet sentralt. Det er av særskilt betydning for oppgaven å tolke funksjonsbegrepet i forhold til straffebegrepet, og se hen til det formål straff tjener som samfunnets reaksjon på lovbrudd. Sondringen mellom straff/ikke straff vil dermed spille en stor rolle underveis i oppgaven. Hovedproblemstillingen er hvorvidt en endring i straffegjennomføring fra behandlingsinstitusjon til fengselsinstitusjon også endrer karakteren av sanksjonen, fra særreaksjon til straff. I forlengelsen av dette oppstår det også mer grunnleggende og prinsipielle spørsmål vedrørende hvilke reaksjoner som kan anvendes overfor personer som blir kjent utilregnelige, og hvilke prinsipper strafferetten omfatter i disse tilfellene. Ved drøftelsen av denne problematikken skal det reises og svares på en rekke problemstillinger i relasjon til individets behov for rettssikkerhet og forutberegnelighet sett i forhold til samfunnets behov for vern mot farlige lovbrytere.

Kontakt Stine Borge på epost stine.borge@jur.uib.no for mer informasjon.