Fengsling av utlendinger
Dette prosjektet tar sikte på å undersøke regelverk og praksis i Norge og andre nordiske land når det gjelder pågripelse og fengsling av utenlandske borgere (utlendinger).
Hovedinnhold
Vi ønsker å se på i hvilken grad det gjelder særskilte regler for fengsling av utlendinger, sammenlignet med egne statsborgere, og i hvilken grad det har utviklet seg en særskilt praksis for fengsling av ulike grupper av utlendinger, avhengig av nasjonalitet, tilknytning til landet og utlendingens befatning med straffbare handlinger.
Utlendinger kan pågripes og fengsles både etter reglene i straffeprosesslovens § 171 flg. og utlendingslovens § 106. Prosjektet tar sikte på å undersøke både det man kan kalle det strafferettslige og det fremmedrettslige sporet, samt sammenhengen og forholdet mellom disse regelsettene. I prosjektet tas det sikte på en nordisk komparasjon både av lovgivningen og hvordan denne blir fortolket av domstolene. En viktig bakgrunn for prosjektets relevans er at utlendinger de siste årene har utgjort en økende andel av de varetektsfengslede, og at adgangen til å fengsle utlendinger som ledd i innvandringskontrollen har blitt utvidet.
Prosjektet ønsker også å drøfte reglene og praksis i lys av visse overordnede prinsipp og hensyn, slik som legalitetsprinsippet og likhetsprinsippet. Det vil blant annet bli undersøkt om det blir gjort forskjell med hensyn til hvilken nasjonalitet utlendingen har, og om disse forskjellene er saklig begrunnet. Det vil også bli undersøkt om det er forskjeller i praksis mellom ulike norske domstoler.