Strategi for utsatte barn
Unge forskere har bidratt til den nasjonale strategien for forskning, utvikling og innovasjon for utsatte barn og unge.
Hovedinnhold
Barnunge21 ble initiert av regjeringen for å skape et kunnskapsgrunnlag for en mer målrettet innsats for utsatte barn og unge i Norge. En rekke aktører fra ulike sektorer har vært involvert, deriblant fire forskere fra DIPA-senteret ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap.
Strategiprosessen har blitt koordinert gjennom fire ulike arbeidsgrupper. Professor Marit Skivenes ledet arbeidsgruppen for forskning. I tillegg har stipendiatene Hege Stein Helland, Barbara Ruiken og Audun Løvlie fungert som sekretærer for tre ulike arbeidsgrupper, som alle har levert hver sin rapport.
Høye ambisjoner for forskning
Hege Stein Helland var sekretær for gruppen som særlig så på forskningens rolle. Som et sentralt bidrag fra rapporten trekker Helland frem den klare oppfordringen om at barn og unge i sårbare situasjoner må defineres som en av de viktigste samfunnsutfordringene i Norge.
- Vi anbefaler også å styrke barn og unges egen rolle i forskning om dem. Dette er viktig dersom Norge skal være i front på forskningen på barns rettigheter og velferd, forklarer Helland.
Forbindelse mellom utdanning og praksis
Barbara Ruiken var sekretær for ekspertgruppen for utdanning. Deres rapport fokuserer på behovet for bedre sammenheng mellom utdanning og praksis. Noen av forslagene i rapporten er mer omfattende bruk av praksis i utdanningen, og forbedrede mentorordninger for nyutdannede.
- Det er viktig at utdanningen gir studentene ferdighetene som trengs i yrket, og at fagpersoner som jobber med barn og unge får muligheten til faglig utvikling og refleksjon, fastslår Ruiken.
Bedre formidling
Audun Løvlie fremhever bedre formidling av forskningsbasert kunnskap til de som arbeider med barn som et sentralt budskap fra rapporten han var sekretær for. Og like viktig er det at forskere bør ha tilgang til og benytte seg av ekspertisen som finnes hos barna selv og hos dem som arbeider med unge.
- Å styrke samarbeidet mellom de ulike sektorene som arbeider med barn og unge, og forbedre eksisterende infrastruktur for kunnskapsdeling, kan fremme et bedre grunnlag for implementering av gode tiltak, forklarer Løvlie.
Verdifull opplevelse
Som sekretærer for arbeidsgruppene fikk stipendiatene verdifull innsikt i hvordan politikkutforming foregår i praksis.
- Vi fikk erfaring med et viktig aspekt ved den demokratiske prosessen. Flere fagpersoner fra forskjellige sektorer delte erfaringer og behov, mens de måtte forhandle og formulere et samlet budskap som skal brukes som en plattform for politisk beslutningstaking, forklarer Løvlie.
Forskerne understreker også verdien av mangfold som viktig for det endelige resultatet.
- Å bringe sammen mennesker med ulik bakgrunn gjorde at vi fikk en bred oversikt over utfordringene, forklarer Ruiken.
Helland deler denne erfaringen.
- Jeg har lært mye av diskusjonene vi hadde i gruppen. Ikke bare når det gjelder kunnskap om temaet, men også om hvordan de samme problemstillingene vurderes fra forskjellige fagfelt og fra ulike synsvinkler. Det gir en påminnelse om at det er viktig å se på problemstillinger fra et bredt perspektiv.
Alle rapportene fra arbeidsgruppene er tilgjengelige digitalt:
DIPA-SENTERET
- Forskningssenter ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB.
- Forsker på offentlig skjønnsutøvelse og paternalisme, med fokus på barnevern og barns rettigheter.
- Senteret ledes av professor Marit Skivenes, og har samarbedspartnere i flere europeiske land og i USA.
- Nettside: discretion.uib.no
