Universitetene bidrar til bærekraftig handling
– Det er utrolig viktig at vi nå får en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene og det er naturlig at akademia spiller en nøkkelrolle for å bidra med forskningsbasert kunnskap og kritisk diskusjon rundt målene, sier viserektor Annelin Eriksen ved Universitetet i Bergen.
Hovedinnhold
Denne høsten har regjeringen bedt om innspill til den nasjonale handlingsplanen for bærekraftsmålene. Planen skal konkretisere arbeidet med bærekraftsmålene og tilpasse det til norske forhold og utfordringer.
Bred dialog til inspirasjon
Det ble avholdt en rekke åpne innspillsmøter på invitasjon fra kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Ett av disse ble avholdt 8. september i Universitetsaulaen i Bergen. Her la en rekke aktører fra universitets- og høyskolesektoren frem sine innspill til den nasjonale handlingsplanen. Dette ble fulgt av flere innspillsmøter med aktører fra andre sektorer. Siden den gang har alle med engasjement for 2030-agendaen gitt skriftlige innspill til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
– Det er bra at KMD åpner for bred og god dialog med mange sektorer og flott at ministeren oppsøker universitetene for inspirasjon og tilbakemeldinger, sa viserektor Annelin Eriksen ved Universitetet i Bergen (UiB) på innspillsmøtet for den nasjonale bærekraftsplanen i Bergen.
Hun leder universitets- og høyskolesektorens nasjonale komité for 2030-agendaen, som har gitt innspill til nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene på vegne av sektoren.
Tre dimensjoner av utvikling
Da hun la frem komiteens forslag, vektla Eriksen spesielt tre dimensjoner av utvikling.
– Bærekraft handler grunnleggende sett om forholdet mellom tre dimensjoner av utvikling: det sosiale, det økonomiske og natur-miljø, sa UiBs viserektor.
Eriksen pekte på at dette springer naturlig ut av den opprinnelige definisjonen av bærekraft slik den ble lansert av Brundtlandkommisjonen i rapporten Vår felles fremtid (Our Common Future) i 1987.
– Videre er dette en global agenda, noe som betyr at tverrgående og skalerbare løsninger er premisser for arbeidet med bærekraftsmålene, sa hun.
Slik kan akademia bidra
Viserektoren konkluderte med to forslag som den nasjonale komiteen presenterte på vegne av sektoren. Hun pekte på kompleksiteten med å jobbe på tvers og også de iboende selvmotsigelsene mellom målene i 2030-agendaen.
– Konkret vil derfor den nasjonale komiteen for 2030-agendaen foreslå et tverrgående forskningsprogram basert på det vi kaller de metodiske premissene for arbeidet med bærekraft. Dette programmet bør finansieres av departementene i fellesskap, sa Annelin Eriksen og presenterte det andre forslaget:
– Vi vil foreslå̊ at Global Sustainable Development Report, skrevet av den globale vitenskapsgruppen ledet av den sveitsiske professoren Peter Messerli, som ble lansert i 2019 i FN, brukes som utgangspunkt for å identifisere de viktige innsatsområdene for kunnskapsutvikling og at det utvikles et eget forsknings- og innovasjonsprogram knyttet til disse feltene, for å adressere bærekraftig utvikling generelt.
FAKTA
Bærekraftige innspill
Den nasjonale komiteen for UH-sektoren og ulike UiB-forskere og -grupper er blant de mange som har gitt innspill til den nasjonale handlingsplan for bærekraftsmålene. Her finner du hele oversikten.
