Ny rapport ute nå!

Behovet for barnepalliasjon er heldigvis sjelden, men det regnes med at rundt 4000 barn årlig trenger barnepalliasjon. Barnepalliasjon er imidlertid et relativt nytt og krevende tverrfaglig felt som stiller høye krav til bred kunnskap og erfaring i alle ledd av helsetjenesten. Alvorlig syke og døende barn har ofte komplekse utfordringer som påvirker hele familien, der behovet for helhetlige, kompetente og koordinerte tjenestetilbud er stort. Det er ikke mange barn med livstruende sykdom i hver kommune, og derfor har kompetansen og tilbudet om barnepalliasjon vært lite tilgjengelig i kommunehelsetjenesten. Samtidig ønsker både barn og foreldre å tilbringe mest mulig tid i hjemmet. Samarbeidet mellom palliative sentre og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er derfor essensielt for å muliggjøre mest mulig tid hjemme, unngå unødvendige sykehusinnleggelser og legge til rette for hjemmedød.

Målet med dette prosjektet var å utvikle og utprøve en modell for kommunal barnepalliasjon som ivaretar alvorlig syke og døende barn og deres familier i Askøy kommune.

Rapport ISSN-2703-7800-9

Kreftsykdom i familien medfører store endringer knyttet til roller, kommunikasjon, økonomi, og dagliglivets ulike oppgaver. De pårørende får oftest de store omsorgsoppgavene, men blir ofte underkjent. Pårørende rapporterer om psykisk og fysisk stress og redusert livskvalitet, og etterlyser mer støtte, avlastning og hjelp i hverdagen. Forskning viser at sosial nettverksstøtte har stor betydning for pårørendes helse og livskvalitet, men at kreftpasienters sosiale nettverk ofte føler seg usikre og trekker seg unna.

Prosjektet er et pilotprosjekt i regi av Kreftforeningens Pårørendehjelp i Kristiansand og Bergen og ble ledet av Jacob F. Conradi. Prosjektleder Solbjørg L. Røyland, har hatt ansvar for den daglige driften av prosjektet. Rapporten er skrevet av professor May Aa Hauken, Senter for krisepsykologi, prosjektleder og spesialrådgiver Solbjørg Lomeland Røyland, Kreftforeningen og prosjektleder og spesialrådgiver Randi Værholm, Kreftforeningen

Prosjektet ble finansiert av Kreftforeningen og Stiftelsen Dam

Rapport ISSN-2703-7800-8

I en nypublisert rapport ser professor emeritus Atle Dyregrov og førsteamanuensis Pål Kristensen på hvordan gravferdspersonell opplever endringene under pandemien.

Formålet med prosjektet var å få kunnskap om hvordan pandemien har påvirket arbeidet til gravferdsansatte. Begravelser har ikke kunnet gjennomføres på vanlig vis, visning av den døde har i mange tilfeller vært vanskeliggjort, og minnesamvær har blitt sterkt begrenset. Begravelsesbyråene har forsøkt å kompensere gjennom digitale løsninger, og har vært nødt til å tilegne seg ny kunnskap. I rapporten kommer Professor Atle Dyregrov og førsteamanuensis Pål Kristensen med forslag til hvordan man kan bedre arbeidssituasjonen for gravferdspersonell ved en pandemi. Rapport ISSN-2703-7800-6

Studien har bakgrunn i prosjektet "Barnepalliasjon i primærhelsetjenesten" i Askøy kommune. Som en del av sin samfunnspsykologiske praksis ved Universitetet i Bergen, ble psykologistudentene Sara Ebling, Mathilde Pauline Brenne Johansen, Sina Moldestad og Susanne Nordtveit Gripsrud tilknyttet prosjektet via sine veiledere kommunepsykolog Stig Fjellhaug på Askøy og professor May Aa. Hauken ved Universitetet i Bergen

Formålet med palliativ behandling er å øke livskvalitet og lindre symptomer hos pasienter i livets siste fase. Barn og unge har blitt trukket fram som en spesielt sårbar gruppe innenfor palliasjon. Målet med denne studien var å utforske hvilke behov alvorlig syke og døende barn og deres familier har i en palliativ fase, og hvilken rolle psykologen kan ha i kommunal barnepalliative forløp.

Funnene viser at familier i en barnepalliativ fase har komplekse og multidimensjonale behov. Psykologer kan spille en viktig rolle som en del av et kommunalt barnepalliativt team med klare arbeidsoppgaver på både individ- og systemnivå. Rapport ISSN-2703-7800-5

Rapporten er skrevet av studenter og veiledere ved "Internasjonalt semester" 2021. Studentene som har bidratt er fra Nepal, Vietnam, Høgskolen innland og fra Universitetet i Bergen.

ISSN-2703-7800-7

Koronaviruset har ført til endrede sosiale omgangsformer, ofte med sterk inngripen i vanlig sosialt liv. Dette har medført ulik grad av innvirkning på de ritualer som gjennomføres i forbindelse med død, og den sosiale støtte som kan vises fra omgivelsene.

Målsettingen med dette prosjektet har vært å tilføre mer kunnskap om virkningen pandemien har hatt for gjennomføring av ritualer. Det muliggjør bedre tiltak ved pågående og fremtidige pandemier. I denne rapporten beskriver Professor Atle Dyregrov og førsteamanuensis Pål Kristensen hvordan foreldre som har mistet barn har opplevd pandemiens innvirkning på ritualer i forbindelse med dødsfall.

Hensikten med studien er å få økt kunnskap om hvilke endringer koronapandemien medfører for foreldres gjennomføring av ritualer (syning, begravelse/bisettelse og minnesamvær) etter å ha mistet et barn, og hvordan endringene har påvirket foreldres opplevelse av sorgen etter tapet. Rapport ISSN-2703-7800-4.

Rapport fra utvikling og evaluering av FuelBox "Unge pårørende" med ISSN-2703-7800.

Alvorlig sykdom påvirker hele familien, der unge er spesielt sårbare. Både forskning og vårt kliniske arbeid med berørte familier viser at spesielt ungdommene i disse familiene strever med betydelige psykososiale utfordringer som har negative konsekvenser for både deres helse og livskvalitet.

Prosjektet har bygget på samme konsept og gode erfaringer fra andre Fuelboxer, blant annet «Fuelbox for par» - der konseptet er bokser med ulike tema og tilhørende spørsmål for å åpne opp for samtaler.

Prosjektgruppen med ansatte fra Kreftomsorg Rogaland har gjennom et stort engasjement, tverrfaglig tilnærming, entusiasme og uvurderlig innsats bidratt til organisering, utvikling, distribuering av boksen, samt gjort et stort arbeid knyttet til datainnsamlingen.

Rapport fra et 3-årig prosjekt - Askøymodellen for kommunal kreftrehabilitering (ISSN-2703-7800)
Det overordnede målet med dette 3-årige prosjektet var å prøve ut en modell for kompleks kommunal kreftrehabilitering. Samt å evaluere programmets innhold og gjennomførbarhet,  deltakernes selvrapporterte utbytte av programmet underveis, ved avslutning og ved oppfølging etter 6 måneder.

Rehabiliteringsprogrammet ble organiseret som grupperehabilitering med 3 timer ukentlig over 12 uker (ca. 35 timer) tilknyttet Askøy kommune sin Frisklivssentral. Innholdet i programmet er basert på tidligere forskning og erfaring og bestod av fem hovedelementer: individuell målsetting, fysisk trening, undervisning (psykoedukasjon), individuell oppfølging og likepersonsstøtte.

Rapporten er skrevet av Professor May Aasebø Hauken og ergoterapeut Anne-Marte Hess Sweetmore

Henriette Risvoll has written the report "The Power of Caregiving". Mental health and early childhood development in Sub-Saharan Africa: A review of parenting programmes (ISSN-2703-7800). The report was commisioned by SOS Children's Villages and financed by the Grieg Foundation.

Mental health and early childhood development(ECD) are crucial to individual and societal development, but are both neglected fields, especially in low and middle-income countries. The two are linked in that early childhood development is important to mental health, and mental health is important forchildren’s development.

Parents, or other caregivers, can support and protect the development of children, and moderate risk factors.Therefore, enabling guardians to care for their children should be a priority. This desk study addresses how to support early childhood and mental health through parents and caregivers in three of the poorest countries in the world: Eswatini (formerly Swaziland), Malawi and Zambia.

This literature review investigates relevant effective parenting programmes, dating back to 2010. Hundreds of studies and reports were reviewed, of which 15 studies were selected for in-depth information.

Den første rapporten i serien (ISSN 2703-7800) er forfattet av professor Atle Dyregrov og Ph.D-student Anita Fjærestad. Tema for rapporten er høyaktuelt og tar for seg unge menneskers risikoopplevelse i forbindelse med koronavirus.

- De fleste ungdommer er lite bekymret for å få korona selv, men de er bekymret for at noen av deres nærmeste skal bli smittet og for at de skal smitte dem Dette gjelder spesielt besteforeldre og de i risikogrupper pga. helseforhold, uttaler forskerne om ungdommenes tanker i koronapandemien. Forskerne fant  blant annet også at ungdommen ønsker mer tilpasset informasjon og at jenter bekymrer seg mer enn gutter.

Professor Atle Dyregrov mener både Helsedirektoratet og Helse-og omsorgsdepartementet bør bite seg merke i deres funn, og at rapporten er viktig for dem som sitter i kommunal beredskap og arbeider med kommunale helsetjenester. Den erfarne professoren ønsker likevel å understreke at rapporten er vel så relevant og informativ for alle dem som arbeider direkte med ungdom i ulike sammenhenger, som lærere, ungdomsarbeidere, helsesykepleiere etc.