Er det vanskelig å dra på utveksling?
Verken Silje Angelvik (28) eller Mikjel Frédéricson Gjernes (26) har noensinne tvilt på at de ønsket å dra på utveksling. Vel hjemme deler de villig erfaringer og råd med andre som drømmer om studier i utlandet.
Hovedinnhold
Som mange andre har de støtt på praktiske utfordringer i forbindelse med utenlandsoppholdet – utfordringene har likevel ikke vært større enn at de begge valgte å dra på utveksling både én og to ganger!
1. Ta med en venn
Mikjel går på profesjonsstudiet i psykologi ved UiB og er for øyeblikket i sitt åttende semester. Tidligere har han hatt ett utenlandsopphold i St. Petersburg, og i fjor vår valgte han å ta et semester ved Humboldt-Universität i Berlin.
– Reiselysten min har alltid vært stor, og da jeg ble tipset om studiet grep jeg rett og slett sjansen, forteller han. Jobben hans som miljøassistent på et distrikspsykriatrisk senter er fleksibel, så han ble innvilget et halvt års permisjon.
Mikjel valgte å reiste sammen med en person fra samme kull. – Det viste seg å være smart med tanke på det sosiale. Det tyske utdanningssystemet kan være ganske byråkratisk og kommunikasjonen med Humboldt foregikk på tysk. Da var det greit å være to om å finne ut av ting, sier han.
Silje har også vært på to utvekslingsopphold: Først halvannet år i ved Ritsumeikan Asia Pacific University i byen Beppu i Japan, og deretter ett år ved Dalhousie University i Halifax, Nova Scotia i Canada. Begge ganger var det viktig for henne at utvekslingen var selvstendige prosjekter.
– Jeg har helt bevisst valgt å utveksle ved universiteter andre nordmenn ikke valfarter til., slik som for eksempel Berkeley i California. Samtidig vil jeg anbefale å kontakte andre studenter som skal utveksle i samme land eller område samtidig med deg. Det gir litt ekstra trygghet, forteller hun.
2. Gjør det relevant
Noen bekymrer seg kanskje for at et utenlandsopphold vil gå utover utdanningsløpet. På de fleste studieprogram har man frie studiepoeng som kan brukes på utveksling, og som vil bli godkjent som en del av graden. Mikjel løste dette ved å sørge for at oppholdet inngikk som en del av spesialiseringen ved Det psykologiske fakultet, og det påvirket derfor ikke studieprogresjonen hans.
Han fikk et også godt faglig utbytte av turen.
– Undervisningen holdt høyt nivå, det var gode forelesere og gode studenter. Humboldt har flere kollokvier og seminarer enn det som er vanlig hjemme, så det var et stimulerende og veldig sosialt undervisningsmiljø.
3. Ta hånd om alt det praktiske før du reiser
Mange opplever at det er mye som må ordnes i forbindelse med utveksling – For eksempel å skaffe seg et sted å bo.
Berlin er en populær by å studere i, og for Mikjel var det en utfordring å finne husvære. – Mange har lyst til å bo i Berlin, så det er ganske stort press på boliger der. Som Erasmus-student får du tilbud om studentbolig på universitetscampusen i Aldershof et lite stykke utenfor byen, men jeg ville gjerne bo inne i sentrum, smiler han. – Det er en stor fordel at leien er veldig lav. Jeg betalte rundt 235 Euro i måneden – usedvanlig billig, selv for Berlin. Da gikk det helt greit å leve på pengene fra Lånekassen og stønaden fra Erasmus.
Noen lurer kanskje på hva man skal gjøre med boligen når man reiser på utveksling. Enkelte velger å beholde leiligheten, andre fremleier mens noen gjør som Silje: Hun sa den opp.
– Erfaringsmessig går det rimelig raskt å finne ny bolig når du kommer tilbake fra utvekslingsoppholdet. Jeg kunne selvsagt vurdert å fremleie, men det var nok av andre ting å tenke på, om jeg ikke også skulle tenke på en leietaker til leieboligen der hjemme, forklarer hun.
Mens Siljes opphold i Japan var støttet av Lånekassen, måtte hun finansiere oppholdet i Canada på egenhånd. – Jeg løste dette ved å jobbe ekstra og spare opp. Det kan koste litt å dra på utveksling, men med litt planlegging behøver det ikke å ruinere deg, forklarer hun.
4. Snakk, så kommer språket!
Mange bekymrer seg ellers for det språklige i forbindelse med utveksling, og utsetter gjerne avreisen både ett og to semester for å lære seg språket bedre. Silje nikker gjenkjennende, men mener likevel at dette er unødvendig. – Min erfaring er at språk først kommer når du utfordres til å bruke det hver eneste dag. Et råd er å få seg en enkel deltidsjobb så snart du har kommet på plass – for på campus switcher samtalen ofte over på engelsk når internasjonale studenter kommer sammen.
Mikjel hadde langt på vei de samme erfaringene. – Berlin er viden kjent for sine mange expats, kanskje spesielt fra USA, så det kan være en utfordring å lære seg språket siden alle snakker engelsk der. Samtidig går undervisningen på tysk, så man må være villig til å bruke noen timer på å lære seg språket, slår han fast.
Begge to vil råde alle som har mulighet å ta et semester eller to i utlandet. – Jeg skal ut i ekstern praksis om ett år, så da vil jeg få mulighet til å dra til Cape Town og jobbe på en traumeklinikk i ett semester. Jeg har sørget for å utnytte alle muligheter jeg har fått til å studere utenlands og vil anbefale alle å gjøre det samme, sier Mikjel.
– Man må bare å tørre å gripe sjansen og reise. Jeg har blitt mye flinkere til dette, og vurderer faktisk et tredje og siste utenlandsopphold når jeg begynner på master, avslutter Silje.