Studieplan for BADESIGN Bachelorprogram i design, haust 2024

Studiestart - semester

Haust. Det er obligatorisk oppmøte ved semesterstart.

Bachelorprogrammet i design har to studieretninger, interiørarkitektur og møbeldesign, og visuell kommunikasjon. De to studieretningene har egne spesialiseringsemner, samtidig som noen emner er felles for studieretningene.

Interiørarkitektur og møbeldesign handler om relasjonen mellom mennesker og omgivelser, og er en studieretning der ideer og konsepter kommer til uttrykk i form av tredimensjonale objekter og romlige former. Studieretningen vektlegger det symbiotiske forholdet mellom møbeldesign og interiørarkitektur, der fagfelt som form, farge, lys og ergonomi står sentralt.

Visuell kommunikasjon er en studieretning med helhetsperspektiv på hvordan ideer og konsepter kan formidles gjennom ulike verktøy, materialer og medier. Sentrale fagfelt som typografi, illustrasjon, visuell identitet, redaksjonell design, bevegelige bilder og animasjon er alle uttrykksformer for å gjøre ideer synlige, tenkelige og forståelige for andre.

Design er skapende virksomhet, og en sosial, kritisk og empatisk praksis. Kontekst for utdanningen er en samfunnsutvikling kjennetegnet av komplekse utfordringer som setter både nærmiljø og storsamfunn på prøve. Utdanningen belyser designfaglige utfordringer knyttet til aktuelle sosiale og politiske spørsmål.

Studieprogrammet er forankret i et fagmiljø som viderefører og fornyer en sterk tradisjon for arbeid i verksteder og spesialrom, kritisk tenkning og samarbeid med omverdenen. Læring skjer i stor grad gjennom eksperimentelt og praktisk arbeid. Studentene tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som bidrar til at de kan arbeide kreativt og systematisk med design, selvstendig og i samarbeid med andre. Erfaringsbasert læring skjer i vekselvirkning med at studentene lærer å beskrive, begrepsfeste og delta i faglige samtaler om designpraksis, også i et faghistorisk perspektiv. Slik lærer studentene å analysere design i en videre samfunnsmessig, kulturell og historisk sammenheng.

I takt med at studentene utvider sitt kunnskapsgrunnlag møter de faglige utfordringer som øker i kompleksitet, i et fagmiljø som anerkjenner at det å ta risiko og feile kan være like utviklende som andre læringserfaringer. I et læringsperspektiv kan de tre studieårene i bachelorprogrammet sammenfattes slik:

Første år: Grunnlag, orientering og utprøving

Andre år: Kontekstualisering og relasjoner, eksperimentering og individuell faglig utvikling

Tredje år: Samarbeid, meningsskaping og gjennomføring

I likhet med arbeidslivet for designere, er utdanningen kjennetegnet av at flere aktører er involvert i designprosesser. Gjennom studiet utvikler studentene faglig integritet og evne til etisk refleksjon, et viktig utgangspunkt for samarbeid og dialog med brukere av design og fagfolk fra andre miljøer. Evne til å se egen designvirksomhet i en større faglig og samfunnsmessig samanheng er nødvendig arbeidslivskunnskap.

Designere med bachelorutdanning fra Institutt for design har opparbeidet seg sammensatte kvalifikasjoner. De kan utvikle ideer og konsepter, og arbeide målrettet. Studentene lærer å gi det abstrakte form, å realisere og materialisere konkrete designkonsepter, å formidle sine arbeider, skriftlig, muntlig og visuelt. Samlet bidrar studieprogrammet til at de kan arbeide med komplekse designsituasjoner.

Utdanningen er kjennetegnet av tett kontakt mellom studenter og veiledere. Fra studiestart møter studentene faglig aktive designere, og får tidlig oppgaver som krever selvstendig arbeid. Undervisningen er basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og annen forskning i fagmiljøene ved Institutt for design

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse.

Kunnskap og ferdigheter

kan realisere og formidle sine designfaglige intensjoner på et profesjonelt nivå.
kan utvikle og gjennomføre prosjekter ved å kombinere relevante verktøy, teknikker, metoder og uttrykksformer for helhetlige designkonsepter
kan utvikle design som uttrykker vilje til eksperimentering og evne til innlevelse i brukerens situasjon
kan bruke sentrale teorier og relevant historisk kunnskap om design i egne prosjekter
har kunnskap om forskjeller mellom fakta og meninger knyttet til design
kan orientere seg i relevant forskning og anvende denne i eget arbeid
kan reflektere kritisk over egen og andres designpraksis, og sette denne inn i en videre samfunnsmessig sammenheng.

Generell kompetanse:

er åpen overfor nye faglige idéer og verdsetter diversitet i perspektiver på design
kan ta informert hensyn til aktuelle og sosiale problemstillinger knyttet til design
kan tilnærme seg ulike brukergrupper med forskjellige behov
kan kommunisere muntlig og skriftlig om designfaglige problemstillinger, også med målgrupper utenfor eget fagmiljø
kan ta ansvar for egen designfaglig utvikling
kan bruke sin kompetanse i ulike arbeidssituasjoner gjennom kritisk og kreativ tenkning og praksis.

Opptakskrav

Opptak til bachelorprogrammet i design er i utgangspunktet basert på oppnådd generell studiekompetanse (GSK), samt på grunnlag av en todelt opptaksprøve og intervju. Hvert år blir det utformet spesifikke oppgaver til hver av de to studieretningene. Søkerne blir vurdert ut fra en rekke kriterier, som inkluderer kreativitet, motivasjon, samfunnsbevissthet, form- og fargesans, tegneferdigheter, idéutvikling, skriftlig og muntlig formuleringsevne, samt samarbeidsevne.Opptakskomitèen foretar en helhetlig vurdering av den enkelte søker, med særlig vekt på hans eller hennes designfaglige utviklingspotensiale.

Innføringsemne

Møbel- og romdesign/interiørarkitektur: DES101, DOR100 og DOR110

Visuell kommunikasjon: DES101, VIS100 og VIS110

Obligatoriske emne

Møbel- og romdesign/interiørarkitektur: DES101, DES110, DOR100, DOR110, DES120, DOR120, DOR131, DES201, DOR200, DOR223, DES230, DOR236, DES242, DOR245, DOR246, DOR240 og DOR251.

I tillegg skal studenten i fjerde semester velje ett av disse tre emnene: DES234, DES235 eller DES237
og ett av disse tre emnene: DES225, DES235 eller PRO225

Visuell kommunikasjon: DES101, DES110, VIS100, VIS110, DES120, VIS120, VIS131, DES200, VIS200, VIS211, DES230, (VIS234 eller VIS235), DES242, VIS245, VIS246, VIS240 og VIS251

I tillegg skal studenten i fjerde semester velje ett av disse tre emnene: DES234, DES235 eller DES237
og ett av disse tre emnene:DES225, DES235 eller PRO225

Spesialisering

Møbel- og romdesign/interiørarkitektur: DOR120, DOR131, DOR201, DOR223, DOR245, DOR246, DOR240 og DOR251.

Visuell kommunikasjon: VIS120, VIS131, VIS200, VIS211, VIS245, VIS246, VIS240 og VIS251.

Tilrådde valemne

DES235, DES225 eller andre tverrfaglige emner som tilbys ved Fakultet for kunst, musikk og design.

Rekkefølgje for emne i studiet

Møbel- og romdesign/interiørarkitektur: Studenten må ha bestått spesialiseringsemner (DOR120, DOR131, DOR201, DOR223, DOR245, DOR246, DOR240 og DOR251) i forutgående semester for å kunne undervisnings- og vurderingsmelde seg i spesialiseringsemner på høyere nivå.
Opptakskravene er utfyllende beskrevet i emnebeskrivelsene. Alle emner tilsvarende 150 studiepoeng må være bestått for å undervisnings- og vurderingsmelde seg til DOR251.

Visuell kommunikasjon: Studenten må ha bestått spesialiseringsemner (DES101, DES110, VIS100, VIS110, DES120, VIS120, VIS131, DES200, VIS200, VIS211, DES230, (VIS234 eller VIS235), DES242, VIS245, VIS246, VIS240 og VIS251) i forutgående semester for å kunne undervisnings- og vurderingsmelde seg i spesialiseringsemner på høyere nivå.
Opptakskravene er utfyllende beskrevet i emnebeskrivelsene. Alle emner tilsvarende 150 studiepoeng må være bestått for å undervisnings- og vurderingsmelde seg til VIS251.

Delstudium i utlandet

Alle studenter har rett til å ta en del av studiet som utvekslingsstudent ved en annen institusjon, og oppfordres til å bruke ett semester av bachelorstudiet til dette. Utveksling med andre kunsthøgskoler, deltagelse i internasjonale prosjekter og selvinitierte samarbeidsprosjekter bidrar til utviklingen av et kontaktnett som styrker studentene i overgangen mellom studier og arbeidsliv. Utvekslingsopphold er mulig å gjennomføre i fjerde semester i bachelorgraden.

Fakultet for kunst, musikk og design legger stor vekt på internasjonal kontakt og på å være i dialog med impulser fra de internasjonale kunst- og designarenaene. UiB har avtaler om samarbeid og studentutveksling med en rekke europeiske utdanningsinstitusjoner gjennom Erasmus- og Nordplusnettverkene.

Studieoppholdet skal godkjennes av hovedveileder og fastsettes i den individuelle utdanningsplanen. Studieadministrasjonen vil i samråd med hovedveileder bistå studenten i å finne en relevant utvekslingsinstitusjon.

Arbeids- og undervisningsformer

Innenfor begge studieretninger er spennet i undervisningsformer stort og variert, fra selvstyrt læring, prosjektperioder, forelesninger og seminarer til workshops og studieturer.

Veiledning, i grupper og individuelt, er sentrale undervisningsformer. Kombinasjonen av dem er et kjennetegn for bachelorprogrammet. Det gjelder både i undervisningen generelt, og knyttet til studentenes egendefinerte og selvstendige arbeider. For læringsmiljøet er det avgjørende at studentene deltar aktivt og forpliktende i undervisning, og er tilstede der undervisningen og arbeidet skjer. Prosjektarbeid får gradvis en økende plass i utdanningen. Prosjektene avsluttes ofte med felles gjennomganger, der studentene presenterer egne arbeider og får faglig tilbakemelding fra veiledere og medstudenter. Metodisk tilnærming er en del av alle prosjekter. Veiledning er integrert i prosjektarbeid, samtidig som det en forutsetning at studentenes styrer egne arbeidsprosesser og arbeider selvstendig med utvikling av konsepter og løsninger.

Faglig dialog mellom studentene er en vesentlig i utdanningen. Studentstyrte seminarer og diskusjonsgrupper er viktig for utviklingen av felles begrepsapparat og en kritisk, reflektert forståelse av designfeltet. Skriveseminarer og utvikling av faglige skriveferdigheter har en selvsagt plass. Verbalspråket er en nødvendig følgesvenn i desigpraksis og i bachelorprogrammet.

Studentene må påregne noen utgifter knyttet til studieaktiviteter, slik som verneutstyr, studieturer eller materialkostnader utover det som dekkes i undervisning.

Vurderingsformer

Institutt for design støtter aktive læringsprosesser som tar utgangspunkt i undersøkende og skapende tilnærminger. En rekke vurderingsformer vil derfor brukes for å vurdere studentens læringsutbytte. En utstrakt vurderingsform inkluderer mappevurderinger, som kan bestå av skriftlige og muntlige komponenter, men studenter kan også gjennomgå vurderingsformer slik som skriftlige og visuelle refleksjonsoppgaver, muntlige presentasjoner, teknikk- og metodeøvelser og gruppeoppgaver.

Eksamen Bachelorprogrammet avsluttes med eksamen i sjette semester. Ved eksamensvurderingen blir studentene vurdert på grunnlag av læringsmålene som er fastsatt for bachelorprogrammet og tilhørende vurderingskriterier for eksamen. Det blir fastsatt separate frister for innlevering av skriftlig del av eksamensprosjektet og ferdigstillelse av den praktiske delen.

Ved semestervurdering benyttes karakterene bestått og ikke bestått. En student som oppnår karakteren bestått har oppnådd læringsmålene for det aktuelle semesteret, og har følgelig realisert læringsmålene som sitt faktiske læringsutbytte.

Karakterskala

Bestått / ikke bestått.

Grunnlag for vidare studium

Fullført og bestått bachelorutdanning gir grunnlag for å søke opptak til UiBs masterprogram i design. Kandidater med bachelorutdanning i design kan også ta ettårig praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).

Relevans for arbeidsliv

Kandidater med spesialisering i visuell kommunikasjon kan blant annet jobbe med illustrasjon, grafisk design, redaksjonell design, animasjon, tegneserier og målrettet kommunikasjon knyttet til visuell identitet og bevegelige bilder.

Kandidater med spesialisering i interiørarkitektur og møbeldesign kan jobbe med utforming av rom, møbler og objekter. De kan designe møbler og andre gjenstander, som enkelteksemplarer eller for produksjon i ulike skalaer. De kan utforme og planlegge romlige konsepter, og bruke sin fagkompetanse på andre områder der relasjonen mellom mennesker og omgivelser står sentralt.

Designere er ansatt i offentlige og private virksomheter. Mange er gründere som starter små virksomheter eller enkeltpersonforetak.