Studieplan for MAMN-PRO Energi- og prosessteknologi, master, 2 år, haust 2024
Namn på grad
Dette masterprogrammet fører fram til graden master i Energi- og prosessteknologi. Studiet er toårig (120 studiepoeng).
Undervisningsspråk
Norsk/Engelsk
Studiestart - semester
Haust (hovudopptak) og suppleringsopptak vår.
Mål og innhald
Mål
Masterprogrammet i energi- og prosessteknologi skal gje eit breitt grunnlag og god forståing innan aktuelle problemstillingar i prosessindustrien. I arbeidet med masteroppgåva blir målingar analysert og resultata vurdera i lys av dei hypotesane som blir testa. Studiet gir erfaring med munnleg og skriftleg framstilling av resultat og teoriar, og trening i å kunne lese og vurdere relevant faglitteratur. Kandidatar med ein mastergrad i Energi- og prosessteknologi vil vere eigna til å analysere dei komplekse problema som dominerer prosessindustrien i dag.
Innhold
Sikkerheitsteknologi:
Prosessindustrien (olje/naturgass, kjemisk, metallurgisk m.m.) er eksportretta og har stor innverknad på økonomien til landet vårt. Både råvarer, mellomprodukt, ferdigprodukt og dei mange ulike prosessane involvert kan representere fare for ulukker, og sikkerheitsarbeidet får derfor høg prioritet. Gjennom omfattande forskingsprogram dei siste åra er det etablert ny kunnskap om komplekse fenomen som inngår i en ulykke, for eksempel gassutslipp, brann og eksplosjon. Dette er svært verdifull kunnskap som enda ikkje er fullt utnytta i praksis. Eit viktig moment i studiet er å søke å utnytte denne grunnleggande kunnskapen ved å anvende den i aktuelle praktiske problemstillingar, for å vise at prosessikkerheit er ein samanhengjande og tverrfagleg engineeringsprosess. Sentrale masteroppgåver er førebygging og kontroll av gassutslepp, eksplosjonar, brannar, varmeavgjevande kjemiske reaksjonar ("run-away") og utslepp av giftige/korroderande stoff.
Separasjon:
Energiutveksling er det grunnleggjande i alle prosessanlegg. Ei grunnleggjande forståing av korleis desse energiutvekslingane heng saman med masseutveksling og strøyming er ein føresetnad for prosessane, anten det er prosessar som inneber fleire fasar og kjemiske reaksjonar eller endringar i tilstand for ein fase. Kandidatar frå denne spesialiseringa skal kunne analysere ulike einingsoperasjonar med omsyn til energi- og strøymingsforhold og kunne setje saman prosessar i heilskaplege prosessanlegg for å tilfredsstille gitte krav. Som ein del av denne målsetjinga blir det fokusert på estimering av termodynamiske data, fysikalske data og faseovergangar ved hjelp av industrielle metodar og meir fundamentale tilnærmingar som molekylære simuleringar og moderne teoriar frå statistisk mekanikk.
Fleirfasesystem:
Spesialiseringen i fleirfasesystem fokuserer på transportfenomen i fleirfasesystem, spesifikt strøyming og varme- og massetransport. Studiet er fokusert på å byggje forståingsbaserte makromodellar for fleirfasesystem ved å undersøke delprosessar på mikronivå og gir innsikt i dei mikroprosessane som skjer i prosessapparatur som involverer fleire fasar. Ettersom avansert programvare overtek dei meir tradisjonelle og rutineprega prosessteknologiske oppgåvene, fokuserer den industrielle prosessteknologien i stigande grad på komplekse oppgåver som er retta mot system som inneheld meir enn ein fase, og som ofte krev innsikt i ulike disiplinar. Oppgåver har normalt ein sterk tverrfagleg karakter og blir utførte i samarbeid med matematikk, fysikk eller kjemi. Ofte er det eit samarbeid mellom teoretikarar på den eine sida og prosessindustrien på den andre. Eit breitt spekter av eksperimentelle, numeriske og teoretiske verktøy blir tekne i bruk.
Læringsutbyte
Etter fullført mastergrad i energi- og prosessteknologi skal kandidaten kunne:
Kunnskapar
- setje seg inn i ei ny vitskapleg problemstilling ut frå litteraturen
- gjere ei kritisk vurdering av det eksisterande kunnskapsgrunnlaget og identifisere område som krev ny kunnskap eller forståing
- presentere forskingsarbeidet skriftleg og munnleg innanfor ramma av vitskapelig formidling
- ha omfattande kunnskap som kvalifiserer til sjølvstendig arbeid vidare innan dette forskingsfeltet, både i arbeidslivet og i vidare forskarutdanning.
Ferdigheiter
- utføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsprosjekt under rettleiing, men med stor grad av sjølvstende og eige initiativ, og i tråd med forskingsetiske normer
- handtere og presentere vitskaplege data, drøfte presisjon og nøyaktigheit og bruke programmeringsverktøy for å analysere og behandle data
- analysere problemstillingar i prosessindustrien og drøfte måtar å utforske desse på ved hjelp av teori og eksperimentelle metodar
- orientere seg i fagmiljøet og hente inn, analysere og anvende nødvendige kunnskapar og verktøy som trengs for å utføre eit forskingsprosjekt
- analysere og kritisk vurdere vitskapelege informasjonskjelder og anvende desse til å strukturere og formulere resonnement og nye idéar innan fleirfasesystem
- analysere, tolke og drøfte eigne resultat på ein fagleg god og kritisk måte, og i lys av data og teoriar innan sitt fagområde
Generell kompetanse
- analysere vitskaplege problemstillingar generelt og kunne delta i diskusjon om innfallsvinklar og måtar å løyse problem på
- gje god skriftleg og munnleg framstilling av vitskaplege tema og forskingsresultat
- kommunisere om faglege problemstillingar, analysar og konklusjonar innan prosessteknologi, både med spesialistar og til allmennheita
- reflektere over sentrale vitskaplege problemstillingar i eige og andre sitt arbeid
- bruke moderne metodar innan fagfeltet og har evne til å sette seg inn i nye metodar
- planleggje og gjennomføre eitt forskingsprosjekt saman med rettleiar, men med stor grad av sjølvstende
- sette seg inn i tilgrensande fagområde og samarbeide med spesialistar innan deira fagområde
Spesifikt læringsutbyte for kvar spesialisering
Sikkerheitsteknologi:
Kunnskapar
- å formulere ein hypotese eller ei problemstilling som kan testast
- vurdere metodar og velje ein metode som kan gje ny kunnskap gjennomføre arbeidet
- tolke resultata i høve til problemstillinga
- vise at ein har gode kunnskapar innan sikkerheitsteknologi generelt, og avansert kunnskap i eit avgrensa område knytt til mastergradsprosjektet
Separasjon:
Kunnskapar
- analysere ulike einingsoperasjonar med omsyn til energi- og strøymingsforhold og kunne setje saman prosessar i heilskaplege prosessanlegg for å tilfredsstille gitte krav.
- forstå korleis ein kan estimere termodynamiske data, fysikalske data og faseovergangar ved hjelp av industrielle metodar og meir fundamentale tilnærmingar som molekylære simuleringar og moderne teoriar frå statistisk mekanikk
- kjenne til prinsipp for design og optimalisering av prosessanlegg
- kjenne til prinsipp for modellering av nødvendige termodynamiske eigenskapar som er sentrale i industrielle prosessar
- ha ein grunnleggande forståing av prosessar i naturen og industri som ikkje kan nå termodynamisk likevekt og evna til å etablera strategiar for å modellere desse prosessane
- ha ein grunnleggande forståing for termodynamisk styrte prosessar i sediment og reservoar knytt til naturgass hydratar
- vise at ein har gode kunnskapar innan separasjon generelt, og avansert kunnskap i eit avgrensa område knytt til mastergradsprosjektet
Fleirfase:
Kunnskapar
- forstå transportfenomena i fleirfasesystem med tanke på strøyming og varme- og massetransport
- kjenne til dei mikroprosessane som skjer i prosessapparatur som involverer fleire fasar, og bruke dette til å formulera makromodellar
- analysera komplekse problem som fins i prosessindustrien i dag
- vise at ein har gode kunnskapar innan fleirfasesystem generelt, og avansert kunnskap i eit avgrensa område knytt til mastergradsprosjektet
Opptakskrav
Masterprogrammet i energi- og prosessteknologi byggjer på ein bachelorgrad petroleum- og prosessteknologi, eller tilsvarande grad. Det vert stilt spesielle krav til innhaldet i graden.
Bachelorgrad frå UiB som kvalifiserer:
- Bachelorgrad i petroleum- og prosessteknologi
- Bachelorgrad i kjemi, fysikk eller matematikk
- Bachelorgrad frå MN-fakultetet med emner som dekker opptaksgrunnlaget/ og karaktergrunnlaget (emnene trenger ikke være del av graden)
Beregning av karaktersnitt
For tidligare studentar med en bachelor i petroleum- og prosessteknologi frå UiB og studentar som har ekstern bachelorgrad, blir 80 studiepoeng frå relevante emner brukt til beregning av karaktersnitt.
Eksterne bachelorgrader som kvalifiserer:
- Norske bachelorgrader i petroleumsteknologi (UiS) og olje- og gassteknologi (NTNU), eller tilsvarande bachelorgrader.
- Norske bachelorgrader i energi, fysikk, kjemi, matematikk, prosessteknologi, maskin eller lignende.
- Andre bachelorgradar kan kvalifisere dersom du har 80 studiepoeng i prosessteknologi eller andre relevante fagfelt.
Du må også ha:
- ein snittkarakter på minimum C i emna du får opptak på grunnlag av.
- Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.
- Språkkrav for tospråklege program
Obligatoriske emne
Masterprogrammet i Energi-og prosessteknologi omfattar eit sjølvstendig vitskapleg arbeid (masteroppgåve) på 60 studiepoeng og emne eller spesialpensum på til saman 60 studiepoeng. Den totale samla fagpakken blir avtala i kvart tilfelle i samarbeid med rettleiaren i lys av den aktuelle spesialiseringa og forskingsoppgåva.
Sikkerheitsteknologi:
Aktuelle emne inkluderer: ENERGI356, ENERGI353, PTEK351, PTEK354.
Eventuelt spesialpensum valt i samråd med rettleiar.
Eit masterprogram med start om hausten kan sjå slik ut:
1. semester: ENERGI352 PTEK350 Valemne
2. semester: Valemne
3. semester: Valemne/Masterppgåve
4. semester: Masteroppgåve
Separasjon:
Obligatorisk emne: ENERGI356
Tilrådd emne: ENERGI366
Døme på valfrie emne: MAT234, MAT252, KJEM214, PHYS206, ENERGI261, KJEM220, KJEM221.
Eit masterprogram med start om hausten kan sjå slik ut:
1. semester: ENERGI356 og to valemne
2. semester: Valemne/masteroppgåve
3. semester: ENERGI366 pg Masteroppgåve
4. semester: Masteroppgåve
Fleirfase:
Obligatorisk emne: ENERGI353
Minst 10 SP vald blant emna: MAT234, MAT235, MAT252, STAT200, STAT220, KJEM214, PHYS206, PHYS225, og PTEK354.
Tilrådd emne: ENERGI257
Emne eller spesialpensum valt i samråd med rettleiaren din slik at det blir til saman 60 studiepoeng
Eit masterprogram med start om hausten kan sjå slik ut:
1. semester: Valemne
2. semester: Oppgåve Valemne ENERGI353
3. semester: masteroppgåve/valemne
4. semester: Masteroppgåve
sp=studiepoeng
Omfang masteroppgåva
Masteroppgåva er på 60 studiepoeng.
Arbeids- og undervisningsformer
Studiet vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Rettleiar skal gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling for oppgåva, litteratur, fagleg innhald, arbeidsopplegg og framdriftsplan. Undervisningsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Vurderingsformer
Når masteroppgåva er innlevert, godkjent og vurdert, avsluttes studiet med ein munnleg mastergradseksamen.
Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.
Karakterskala
Masteroppgåva vert sensurert med karakterskalaen A-F
Karakterskala for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.